Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
To the Chief Musician: with stringed Instruments. A Psalm of Instruction, of David. Give ear, O God, to my prayer, And do not hide thyself from my supplication:
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Attend unto me, and answer me, I may ramble in my complaining, And be driven to and fro—
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Because of the noise of the enemy, By reason of the oppression of the lawless one, For they would let trouble drop upon me, And, in anger, would they entrap me.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
My heart, would writhe within me, And, the terrors of Death, have fallen upon me:
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Fear and trembling, would enter me, And there would have overwhelmed me—a horror!
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Then I said—Oh that there were given me a pinion, like a dove, I would fly away and be at rest:
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Lo! I would take a distant flight, I would tarry in the wilderness. (Selah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
I would hasten mine escape, From rushing wind, from storm.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Confuse, O My Lord, divide their speech, For I have seen violence and contention in the city;
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Day and night, they go round her, upon her walls, And, trouble and misery, are in her midst;
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Engulfing ruin, is in her midst, And there depart not from her broadway, oppression and deceit.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
For it is, not an enemy, that reproacheth me, Or I could bear it, —Not one that hath hated me, who, against me, hath magnified himself, Or I might hide myself from him;
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
But it is, thou, a man esteemed as mine equal, mine associate, and mine acquaintance;
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
So that together have we been wont to find sweetness in counsel, In the house of God, used we to walk in the throng.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Desolations on them! Let them go down into hades alive, For, wicked doings, are at home within them. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
I, unto God, will cry, —And, Yahweh, will save me.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
At evening and morning and high noon, have I been wont to lament and complain, And he hath heard my voice!
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
He hath completely redeemed my soul, out of the attack upon me, For, in multitudes, were they [in conflict] with me.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
GOD will hear, Yea He will humble them who aforetime sat [enthroned]. (Selah) With whom are no changings, Neither have they revered God.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
He hath thrust forth his hands, against them he was wont to salute, he hath violated his covenant;
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
Smoother than curds, were [the words of] his mouth, But, war, was [in] his heart, —Softer his words than oil, Yet, they, were drawn swords!
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Cast upon Yahweh thy lot, and, he, will sustain thee: He will not suffer, to times age-abiding, the righteous one to be shaken.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
But, thou, O God, wilt bring them down to the pit of destruction, Men of bloodshed and deceit, shall not live out half their days; But, I, will trust in thee.
