< Salmenes 53 >
1 Til sangmesteren; efter Mahalat; en læresalme av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.
The fool has said in his heart, There is no God. Corrupt are they, and have done abominable iniquity: there is none that does good.
2 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
God looked down from heaven on the children of men, to see if there were any that did understand, that did seek God.
3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.
Every one of them is gone back: they are altogether become filthy; there is none that does good, no, not one.
4 Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.
Have the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people as they eat bread: they have not called on God.
5 Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
There were they in great fear, where no fear was: for God has scattered the bones of him that encamps against you: you have put them to shame, because God has despised them.
6 Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.
Oh that the salvation of Israel were come out of Zion! When God brings back the captivity of his people, Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.