Salmenes 51
1 Til sangmesteren; en salme av David, da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
In finem, Psalmus David, Cum venit ad eum Nathan Propheta, quando intravit ad Bethsabee. Miserere mei Deus, secundum magnam misericordiam tuam. Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
2 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
Amplius lava me ab iniquitate mea: et a peccato meo munda me.
3 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
4 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut iustificeris in sermonibus tuis, et vincas cum iudicaris.
5 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
6 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
Ecce enim veritatem dilexisti: incerta, et occulta sapientiæ tuæ manifestasti mihi.
7 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
Asperges me hyssopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
8 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
Auditui meo dabis gaudium et lætitiam: et exultabunt ossa humiliata.
9 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
10 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
Cor mundum crea in me Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.
11 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
12 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
Redde mihi lætitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
13 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
14 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
Libera me de sanguinibus Deus, Deus salutis meæ: et exultabit lingua mea iustitiam tuam.
15 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
Domine, labia mea aperies: et os meum annunciabit laudem tuam.
16 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
17 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum Deus non despicies.
18 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
Benigne fac Domine in bona voluntate tua Sion: ut ædificentur muri Ierusalem.
19 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
Tunc acceptabis sacrificium iustitiæ, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
