Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
Parla il Signore, Dio degli dei, convoca la terra da oriente a occidente. Salmo. Di Asaf.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Da Sion, splendore di bellezza, Dio rifulge.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Viene il nostro Dio e non sta in silenzio; davanti a lui un fuoco divorante, intorno a lui si scatena la tempesta.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
Convoca il cielo dall'alto e la terra al giudizio del suo popolo:
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
«Davanti a me riunite i miei fedeli, che hanno sancito con me l'alleanza offrendo un sacrificio».
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
Il cielo annunzi la sua giustizia, Dio è il giudice.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
«Ascolta, popolo mio, voglio parlare, testimonierò contro di te, Israele: Io sono Dio, il tuo Dio.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
Non ti rimprovero per i tuoi sacrifici; i tuoi olocausti mi stanno sempre davanti.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
Non prenderò giovenchi dalla tua casa, né capri dai tuoi recinti.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
Sono mie tutte le bestie della foresta, animali a migliaia sui monti.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
Conosco tutti gli uccelli del cielo, è mio ciò che si muove nella campagna.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
Se avessi fame, a te non lo direi: mio è il mondo e quanto contiene.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Mangerò forse la carne dei tori, berrò forse il sangue dei capri?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offri a Dio un sacrificio di lode e sciogli all'Altissimo i tuoi voti;
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
invocami nel giorno della sventura: ti salverò e tu mi darai gloria».
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
All'empio dice Dio: «Perché vai ripetendo i miei decreti e hai sempre in bocca la mia alleanza,
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
tu che detesti la disciplina e le mie parole te le getti alle spalle?
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
Se vedi un ladro, corri con lui; e degli adùlteri ti fai compagno.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Abbandoni la tua bocca al male e la tua lingua ordisce inganni.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Ti siedi, parli contro il tuo fratello, getti fango contro il figlio di tua madre.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
Hai fatto questo e dovrei tacere? forse credevi ch'io fossi come te! Ti rimprovero: ti pongo innanzi i tuoi peccati».
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Capite questo voi che dimenticate Dio, perché non mi adiri e nessuno vi salvi.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Chi offre il sacrificio di lode, questi mi onora, a chi cammina per la retta via mostrerò la salvezza di Dio.
