< Salmenes 50 >
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
Zsoltár Ászáftól. Isten, az Isten, az Örökkévaló beszélt, hívta a földet, napkeltétől napnyugtáig.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Cziónból, a tökéletes szépségűböl feltündöklött az Isten –
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
jöjjön Istenünk és ne hallgasson – tűz emészt előtte és körülötte viharzik nagyon.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
Szólítja az eget felülről és a földet, hogy itélje népét.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gyűjtsétek elém a jámboraimat, kik áldozat mellett kötik meg szövetségemet
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
És hirdetik az egek az ő igazságát, hogy Isten itélni készül. Széla.
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Halljad népem, hadd beszéljek, Izraél, hadd intselek téged; Isten, a te Istened vagyok.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
Nem vágóáldozataid miatt dorgállak, hisz égőáldozataid mindég előttem vannak;
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
nem fogadok el házadból tulkot, aklaidból bakokat.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
Mert enyém minden vadja az erdőnek, a barmok hegyek ezrein;
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
ismerem a hegyek madarát mind, s mi a mezőn sürög, velem van.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
Ha éhezném, nem mondanám neked, mert enyém a világ és teljessége.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Eszem-e én a bikák husát s a bakok vérét iszom-e?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Áldozz Istennek hálaáldozatot, és fizesd meg a legfelsőnek fogadásaidat;
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
és szólíts engem a szorongatá. s napján, kiragadlak s te majd tisztelsz engem.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
A gonosznak pedig mondja az Isten: Mit reeked elbeszélned törvényeimet, s miért veszed szájadra szövetségemet?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Holott te gyűlölöd az oktatást s magad mögé dobtad szavaimat.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
Ha tolvajt láttál, czimboráltál vele és házasságtörőkkel van osztályrészed.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Szájadat neki eresztetted rosszra, s nyelvedet csalárdsághoz tapasztod.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Ülsz, testvéred ellen beszélsz, anyád fiára mocskot vetsz.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
Ezeket tetted, és hallgattam, azt képzelted, olyan vagyok mint te; hadd dorgállak meg, hadd sorolom föl szemeid előtt.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Értsétek hát ezt meg, ti Istenfelejtők, nehogy szaggassak s nincs, a ki mentene.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
A ki hálaáldozatot áldoz, tisztel engemet, s a ki az útra ügyel, azzal láttatom Isten üdvösségét!