< Salmenes 50 >
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
Ein Lied, von Asaph. - Gott, Gott der Herr, soll reden; rufe er die Erde vom Aufgang bis zum Niedergang!
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Von Sion her, der Schönheit Krone, erstrahle Gott!
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
So komme wieder unser Gott und schweige nicht! Verzehrend Feuer schreite vor ihm her; gewaltig stürme es um ihn!
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
Dem Himmel droben rufe er und dann der Erde mit den Worten:
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
"Versammelt mir jetzt meine Frommen, die einen Bund mit mir geschlossen!", daß sie sein Volk der Opfer wegen richten.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
Der Himmel lege Zeugnis dafür ab: "Er ist im Recht; er ist ein Gott des Rechtes." (Sela)
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Mein Volk, gib acht und laß mich reden, Israel! Dich ermahn ich ernstlich: "Gott, dein Gott, bin ich.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
Ich tadle dich nicht deiner Opfer wegen, und deine Brandopfer steht immer mir vor Augen.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
Doch brauche ich kein Rind aus deinem Hause, aus deinen Hürden keine Böcke.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
Denn mein ist alles Wild im Walde, auf Tausenden von Bergen das Getier.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
Ich kenne alle Vögel im Gebirge; mir steht zu Diensten das, was sich im Felde regt.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
Und sollte je ich hungern, dir sagt' ich es nicht; mein ist die Welt und was sie füllt.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Will ich denn Fleisch von Stieren essen? Und trinke ich der Böcke Blut?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Bring Dank dem Herrn zum Opfer dar und löse so dem Höchsten dein Gelübde!
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
Und ruf am Tag der Not mich an. Dann werde ich dich retten. Aber danken sollst du mir."
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
Zum Frevler aber spreche Gott: "Was schwatzest du von meinen Satzungen und führst im Munde meinen Bund!
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Du hassest doch die Zucht, und meine Worte schlägst du in den Wind.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
Kaum siehst du einen Dieb, so läufst du schon mit ihm. Mit Ehebrechern gehst du um
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
und lässest deinen Mund in Bosheit sich ergehen, und deine Zunge paarest du mit Trug.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Da setzst du dich und redest gegen deinen Bruder, verleumdest deiner Mutter Sohn.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
Das tust du, und ich sollte schweigen? Du dächtest dann, ich sei wie du. Zur Rede stelle ich dich jetzt und zeige deutlich dir den Unterschied-
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Dies merkt, ihr Gottvergessenen! Sonst raffe ich euch rettungslos dahin.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Wer Dank darbringt, der gibt mir Ehre. Wer gutes Beispiel gibt, den laß' ich göttlich Heil erblicken."