Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
A Psalm of Asaph. The mighty God, [even] the LORD, hath spoken, and called the earth from the rising to the setting of the sun.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Zion, the perfection of beauty, God hath shined.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Our God shall come, and shall not keep silence: a fire shall devour before him, and it shall be very tempestuous around him.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He shall call to the heavens from above, and to the earth, that he may judge his people.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gather my saints together to me; those that have made a covenant with me by sacrifice.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
And the heavens shall declare his righteousness: for God [is] judge himself. (Selah)
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against thee: I [am] God, [even] thy God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I will not reprove thee for thy sacrifices or thy burnt-offerings, [to have been] continually before me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I will take no bullock out of thy house, [nor] he-goats out of thy folds.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For every beast of the forest [is] mine, [and] the cattle upon a thousand hills.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I know all the fowls of the mountains: and the wild beasts of the field [are] mine.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell thee: for the world [is] mine, and the fullness thereof.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer to God thanksgiving; and pay thy vows to the Most High:
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And call upon me in the day of trouble: I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But to the wicked God saith, What hast thou to do to declare my statutes, or [that] thou shouldest take my covenant in thy mouth?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Seeing thou hatest instruction, and castest my words behind thee.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
When thou sawest a thief, then thou consentedst with him, and hast been partaker with adulterers.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thou givest thy mouth to evil, and thy tongue frameth deceit.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittest [and] speakest against thy brother; thou slanderest thy own mother's son.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
These [things] hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether [such an one] as thyself: [but] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Now consider this, ye that forget God, lest I tear [you] in pieces, and [there be] none to deliver.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Whoever offereth praise glorifieth me: and to him that ordereth [his] deportment [aright] will I show the salvation of God.
