Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
“A psalm of Assaph.” The God of gods, the Lord, speaketh, and calleth the earth, from the rising of the sun unto his setting.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Zion, the perfection of beauty, God shineth forth.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Our God is coming, and will not keep silence: a fire devoureth before him, and round him there rageth a mighty storm.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He will call to the heavens above, and to the earth, to judge his people.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
“Gather together unto me my pious servants, who make a covenant with me by sacrifice.”
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
And the heavens tell of his righteousness; for God is judge himself. (Selah)
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
“Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against thee: God, thy God, am I.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
Not because of thy sacrifices will I reprove thee; and thy burnt-offerings are continually before me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I will not take a bullock out of thy house, nor he-goats out of thy folds.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For mine are all the beasts of the forest, the cattle upon a thousand mountains.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I know all the fowls of the mountains: whatever moveth on the fields is with me.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not say it to thee; for mine is the world, and what filleth it.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Do I eat the flesh of fatted bulls, or drink the blood of he-goats?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer unto God thanksgiving; and pay unto the Most High thy vows;
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And call on me on the day of distress: I will deliver thee, — and so wilt thou glorify me.”
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But unto the wicked God saith, “What hast thou to do to relate my statutes, and why bearest thou my covenant upon thy mouth?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
And yet thou hatest instruction, and castest my words behind thee.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
When thou seest a thief, then art thou pleased with him, and with adulterers hast thou thy portion.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thou lettest loose thy mouth with evil, and thy tongue frameth deceit.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittest and speakest against thy brother; against thy own mother's son thou utterest slander.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
These things hast thou done, and I kept silence: thou didst ween that I am like thyself; [but] I will reprove thee, and set it in order before thy eyes.”
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Do but reflect on this, ye that forget God, lest I tear [you] in pieces, with none to deliver.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Whoso offereth thanksgiving glorifieth me: and to him that ordereth his course aright, will I show the salvation of God.
