Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
THE mighty God, even the Lord, hath spoken, and called the earth from the rising of the sun unto the going down thereof.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Zion, the perfection of beauty, God hath shined.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Our God shall come, and shall not keep silence: a fire shall devour before him, and it shall be very tempestuous round about him.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
He shall call to the heavens from above, and to the earth, that he may judge his people.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gather my saints together unto me; those that have made a covenant with me by sacrifice.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
And the heavens shall declare his righteousness: for God is judge himself. (Selah)
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against thee: I am God, even thy God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I will not reprove thee for thy sacrifices or thy burnt offerings, to have been continually before me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I will take no bullock out of thy house, nor he goats out of thy folds.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For every beast of the forest is mine, and the cattle upon a thousand hills.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I know all the fowls of the mountains: and the wild beasts of the field are mine.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell thee: for the world is mine, and the fulness thereof.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer unto God thanksgiving; and pay thy vows unto the most High:
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And call upon me in the day of trouble: I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But unto the wicked God saith, What hast thou to do to declare my statutes, or that thou shouldest take my covenant in thy mouth?
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Seeing thou hatest instruction, and castest my words behind thee.
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
When thou sawest a thief, then thou consentedst with him, and hast been partaker with adulterers.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thou givest thy mouth to evil, and thy tongue frameth deceit.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittest and speakest against thy brother; thou slanderest thine own mother’s son.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
These things hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether such an one as thyself: but I will reprove thee, and set them in order before thine eyes.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Now consider this, ye that forget God, lest I tear you in pieces, and there be none to deliver.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
Whoso offereth praise glorifieth me: and to him that ordereth his conversation aright will I shew the salvation of God.
