Salmenes 50
1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
A Psalme of Asaph. The God of Gods, euen the Lord hath spoken and called the earth from the rising vp of the sunne vnto the going downe thereof.
2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
Out of Zion, which is the perfection of beautie, hath God shined.
3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
Our God shall come and shall not keepe silence: a fire shall deuoure before him, and a mightie tempest shall be mooued round about him.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
Hee shall call the heauen aboue, and the earth to iudge his people.
5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
Gather my Saints together vnto me, those that make a couenant with me with sacrifice.
6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
And the heauens shall declare his righteousnes: for God is iudge himselfe. (Selah)
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
Heare, O my people, and I wil speake: heare, O Israel, and I wil testifie vnto thee: for I am God, euen thy God.
8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
I wil not reproue thee for thy sacrifices, or thy burnt offerings, that haue not bene continually before me.
9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
I will take no bullocke out of thine house, nor goates out of thy foldes.
10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
For all the beastes of the forest are mine, and the beastes on a thousand mountaines.
11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
I knowe all the foules on the mountaines: and the wilde beastes of the fielde are mine.
12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
If I bee hungry, I will not tell thee: for the world is mine, and all that therein is.
13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
Will I eate the flesh of bulles? or drinke the blood of goates?
14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
Offer vnto God praise, and pay thy vowes vnto the most High,
15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
And call vpon me in the day of trouble: so will I deliuer thee, and thou shalt glorifie me.
16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
But vnto the wicked said God, What hast thou to doe to declare mine ordinances, that thou shouldest take my couenant in thy mouth,
17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
Seeing thou hatest to bee reformed, and hast cast my wordes behinde thee?
18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
For when thou seest a thiefe, thou runnest with him, and thou art partaker with the adulterers.
19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
Thou giuest thy mouth to euill, and with thy tongue thou forgest deceit.
20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittest, and speakest against thy brother, and slanderest thy mothers sonne.
21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
These things hast thou done, and I held my tongue: therefore thou thoughtest that I was like thee: but I will reproue thee, and set them in order before thee.
22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
Oh cosider this, ye that forget God, least I teare you in pieces, and there be none that can deliuer you.
23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
He that offereth praise, shall glorifie mee: and to him, that disposeth his way aright, will I shew the saluation of God.
