Salmenes 5

1 Til sangmesteren, til Nehilot; en salme av David. Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

In finem, pro ea quæ hæreditatem consequitur. Psalmus David. Verba mea auribus percipe, Domine; intellige clamorem meum.

2 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

Intende voci orationis meæ, rex meus et Deus meus.

3 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

Quoniam ad te orabo, Domine: mane exaudies vocem meam.

4 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

Mane astabo tibi, et videbo quoniam non Deus volens iniquitatem tu es.

5 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

Neque habitabit juxta te malignus, neque permanebunt injusti ante oculos tuos.

6 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

Odisti omnes qui operantur iniquitatem; perdes omnes qui loquuntur mendacium. Virum sanguinum et dolosum abominabitur Dominus.

7 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

Ego autem in multitudine misericordiæ tuæ introibo in domum tuam; adorabo ad templum sanctum tuum in timore tuo.

8 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

Domine, deduc me in justitia tua: propter inimicos meos dirige in conspectu tuo viam meam.

9 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

Quoniam non est in ore eorum veritas; cor eorum vanum est.

10 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

Sepulchrum patens est guttur eorum; linguis suis dolose agebant: judica illos, Deus. Decidant a cogitationibus suis; secundum multitudinem impietatum eorum expelle eos, quoniam irritaverunt te, Domine.

11 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

Et lætentur omnes qui sperant in te; in æternum exsultabunt, et habitabis in eis. Et gloriabuntur in te omnes qui diligunt nomen tuum,

12 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.

quoniam tu benedices justo. Domine, ut scuto bonæ voluntatis tuæ coronasti nos.