Salmenes 49
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Salmo para o regente, dos filhos de Coré: Ouvi isto, vós todos os povos; dai ouvidos, todos os moradores do mundo;
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
vós, povo, filhos dos homens, tanto os ricos como os pobres.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
Minha boca falará da sabedoria; e o pensamento do meu coração [estará cheio de] entendimento.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Inclinarei meus ouvidos a uma parábola; ao [som] da harpa declararei o meu enigma.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Por que temeria eu nos dias do mal, [quando] a maldade dos meus adversários me cercar?
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Eles confiam em seus bens, e se orgulham da abundância de suas riquezas.
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
Mas ninguém pode livrar o seu irmão, nem pagar a Deus o seu resgate,
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
porque a redenção da sua alma é caríssima, e sempre será insuficiente
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
para viver eternamente, e jamais ver a cova.
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Pois se vê que os sábios morrem, que o tolo e o bruto igualmente perecem; e deixam suas riquezas a outros.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
Seu pensamento interior é que suas casas serão perpétuas, que suas moradas durarão de geração em geração; dão às terras os seus próprios nomes.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Mas o ser humano, ainda que em honra, não dura para sempre; semelhante é aos animais, que perecem.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
Este é o caminho dos tolos e dos seus seguidores, que se agradam de suas palavras. (Selá)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
São como ovelhas levados ao Xeol; a morte se alimentará deles. Os corretos os dominarão pela manhã, e sua beleza será consumida no Xeol, longe de sua morada. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
Mas Deus resgatará a minha alma da violência do mundo dos mortos, pois ele me tomará [consigo]. (Selá) (Sheol h7585)
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Não temas quando um homem enriquece, quando a glória de sua casa se engrandece.
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
Pois ele, quando morrer, nada levará; nem sua glória o seguirá abaixo.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Ainda que, em vida, tenha pronunciado a si mesmo a bênção “Louvam-te ao fazeres o bem a ti”,
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
ele, porém, se juntará à geração de seus pais; nunca mais verão a luz.
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
O homem em posição de honra que não tem entendimento é semelhante aos animais, que perecem.
