Salmenes 49
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Hlustið nú háir og lágir, ríkir og fátækir.
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Allir heimsbúar hlýðið á.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
Ég tala til ykkar vísdómsorð.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Með undirleik hörpu kveð ég um hyggindi, veiti svör við spurningum lífsins:
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Láttu ekki ógæfuna hræða þig, né óvini sem umkringja þig með illsku!
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Auðæfum sínum treysta þeir og stæra sig af miklu ríkidæmi
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
en þó gæti enginn þeirra greitt Guði lausnargjald fyrir bróður sinn, keypt hann lausan.
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
Sál mannsins er dýrmætari en svo að hún verði keypt fyrir fé.
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
Auður alls heimsins hrekkur ekki til að kaupa einum manni líf og forða honum frá gröfinni.
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Þið auðmenn og vitringar og aðrir sem hreykið ykkur hátt, þið munuð farast eins og aðrir menn. Þið hafið enga kröfu til lífsins fremur en fífl og fáráðlingar. Þið verðið að eftirláta öðrum auð ykkar.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
Hús og eignir bera nöfn ykkar rétt eins og þið ætlið að búa þar að eilífu!
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Nei, maðurinn verður að deyja. Hann er eins og skepnurnar, þrátt fyrir frægð sína og frama.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
Slík verða afdrif hinna hrokafullu en samt mun þeirra getið með virðingu þegar þeir eru dauðir.
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
En þeir fá ekki umflúið dauðann. Þegar upp er staðið verða hinir vondu að þjóna hinum góðu. Vald auðsins er þeim gagnslaust í dauðanum og ekki taka þeir auðæfi sín með sér. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
En hvað um mig? Guð mun leysa sál mína frá dauða og frelsa mig úr helju. (Sheol h7585)
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Vertu ekki gramur þótt einhver verði ríkur og reisi sér glæsihöll.
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
Ekkert af því mun hann taka með sér í gröfina, ekki einu sinni frægð sína!
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Í lifanda lífi telur hann sig heppinn og heimurinn klappar honum lof í lófa,
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
en þó deyr hann eins og aðrir og hverfur inn í myrkrið.
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
Sá sem elskar eigin lofstír deyr eins og skepnan, þrátt fyrir frægð sína og frama.
