Salmenes 49
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
To the chief Musician, A Psalm for the sons of Korah. Hear this, all [ye] people; give ear, all [ye] inhabitants of the world:
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Both low and high, rich and poor together.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart [shall be] of understanding.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
I will incline my ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Why should I fear in the days of evil, [when] the iniquity of my heels shall encompass me?
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
They that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches;
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
None [of them] can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him:
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
(For the redemption of their soul [is] precious, and it ceaseth for ever: )
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
That he should still live for ever, [and] not see corruption.
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
For he seeth [that] wise men die, likewise the fool and the brutish person perish, and leave their wealth to others.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
Their inward thought [is], [that] their houses [shall continue] for ever, [and] their dwelling places to all generations; they call [their] lands after their own names.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Nevertheless man [being] in honor abideth not: he is like the beasts [that] perish.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
This their way [is] their folly: yet their posterity approve their sayings. (Selah)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
Like sheep they are laid in the grave; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their beauty shall consume in the grave from their dwelling. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
But God will redeem my soul from the power of the grave: for he shall receive me. (Selah) (Sheol h7585)
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Be not thou afraid when one is made rich, when the glory of his house is increased;
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
For when he dieth he shall carry nothing away: his glory shall not descend after him.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Though while he lived he blessed his soul: and [men] will praise thee, when thou doest well to thyself.
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
He shall go to the generation of his fathers; they shall never see light.
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
Man [that is] in honor, and understandeth not, is like the beasts [that] perish.
