< Salmenes 49 >
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
“To the chief musician, by the sons of Korach, a psalm.” Hear this, all ye people; give ear, all ye inhabitants of the perishable world:
2 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Both the sons of the low and the sons of the high, rich and needy, altogether.
3 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
My mouth shall speak wisdom; and the meditation of my heart shall be of understanding.
4 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
I will incline my ear to a parable: I will open with the harp my riddle.
5 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Wherefore should I fear in the days of evil, when the iniquity of my oppressors encompasseth me?—
6 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Of those that trust in their wealth, and boast themselves of the multitude of their riches?
7 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
No one can in any wise redeem his brother, nor can he give to God redemption money for himself;
8 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
For the ransom of their soul is too costly, and it is omitted for ever.
9 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
And should he still live for ever? not see the pit?
10 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
For he must see that wise men die, that together the fool and the brutish person perish and leave to others their wealth.
11 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
Their inward thought is, that their houses are to be for ever, their dwelling-places, from generation to generation; they call them by their own names in [various] countries.
12 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Nevertheless man in [his] splendor endureth not: he is like the beasts [that] perish.
13 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
This is their way, their folly: yet their posterity will take pleasure in their sayings. (Selah)
14 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol )
Like flocks are they thrust into the nether world; death will feed them; but the upright shall have dominion over them in that morning, and their form wasteth away in the nether world, [taken away] from their own dwelling. (Sheol )
15 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol )
But God will redeem my soul from the power of the nether world; for he will take me away. (Selah) (Sheol )
16 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Be not thou afraid when a man becometh rich, when the glory of his house is increased;
17 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
For when he dieth he can take nothing away; his glory will not descend after him.
18 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
For though he bless his soul during his life, and men praise thee, when thou doest well to thyself:
19 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
She shall go to the generation of his fathers, unto eternity will these never see light.
20 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
Man, though in splendor, who understandeth not, is like the beasts that perish. °