Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Koramma “maskil” dwom. Ao, Onyankopɔn, yɛde yɛn aso ate; yɛn agyanom aka akyerɛ yɛn; nea woyɛɛ wɔ wɔn bere so, wɔ tete mmere no mu.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Wode wo nsa pam amanaman no na wobɔɔ yɛn agyanom atenase; wodwerɛw nnipa no na womaa yɛn agyanom dii yiye.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Ɛnyɛ wɔn afoa na wɔde nyaa asase no, na ɛnyɛ wɔn nsa na ɛmaa wɔn nkonimdi; ɛyɛ wo nsa nifa, wo basa, ne wʼanim hann, efisɛ na wodɔ wɔn.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Woyɛ me Hene ne me Nyankopɔn, nea ɔhyɛ nkonimdi ma Yakob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Ɛnam wo so na yɛpam yɛn Atamfo; wo din mu na yetiatia wɔn a wokyi yɛn no so.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Memmfa me ho nto mʼagyan so, mʼafoa remfa nkonimdi mmrɛ me;
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
na wo na woma yedi yɛn atamfo so wugu wɔn a wɔtan yɛn no anim ase.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Onyankopɔn mu na yɛhoahoa yɛn ho da mu nyinaa, na yɛbɛkamfo wo din no daa daa.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Nanso mprempren woapo yɛn abrɛ yɛn ase; wone yɛn asraafo nkɔ ɔsa bio.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Woma yeguan fii dɔm anim, ma yɛn atamfo fom yɛn agyapade.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Wuyii yɛn maa sɛ wonkum yɛn sɛ nguan na woahwete yɛn wɔ amanaman no mu.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Wotɔn wo nkurɔfo fofoofow, na woannya mfaso biara amfi mu.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Woayɛ yɛn ahohorade ama yɛn afipamfo, animtiaabude ne aserewde ama wɔn a wɔatwa yɛn ho ahyia.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Woayɛ yɛn kasabebui wɔ aman no mu na nnipa no wosow wɔn ti de gu yɛn so.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Mʼanimguase di mʼanim daa, na aniwu akata mʼanim,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
esiane wɔn a wɔbɔ me ahohora na wɔkasa tia me de yi me ahi, esiane ɔtamfo a nʼani abere sɛ ɔbɛtɔ were no nti.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Eyinom nyinaa too yɛn de, nanso yɛn werɛ mfii wo, na yemmuu wʼapam no nso so ɛ.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Yɛn koma ntwe mfii wo ho; na yɛn anan nso mman mfii wo kwan so ɛ.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Nanso wodwerɛw yɛn yɛɛ yɛn sakraman tu na wode sum kabii kataa yɛn so.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Sɛ na yɛn werɛ afi yɛn Nyankopɔn din anaa sɛ yɛatrɛw yɛn nsam akyerɛ ananafo nyame a,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
anka Onyankopɔn behu, efisɛ onim koma mu ahintasɛm.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Nanso wo nti wokum yɛn daa nyinaa; wobu yɛn sɛ nguan a wɔrekokum wɔn.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Nyan, Awurade! Adɛn nti na woada? Keka wo ho! Nnyaw yɛn hɔ afebɔɔ.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Adɛn nti na wode wʼanim ahintaw na wo werɛ fi yɛn ahohia ne nhyɛso?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Wɔabrɛ yɛn ase kɔ dɔte mu na yɛn nipadua aka afam dɔte.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Sɔre bɛboa yɛn; wʼadɔe a ɛnsa da no nti, gye yɛn. Wɔde ma dwonkyerɛfo. Wɔde “lilie” sanku dwontobea na ɛtoe.
