Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Kumutungamiri wokuimba waVanakomana vaKora. Masikiri. Haiwa Mwari, takanzwa nenzeve dzedu; madzibaba edu akatiudza zvamakaita pamazuva avo, pamazuva ekare.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Noruoko rwenyu makadzinga ndudzi uye mukasima madzibaba edu; makapwanya marudzi mukaita kuti madzibaba edu abudirire.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Havana kuzviwanira nyika nomunondo wavo, uye ruoko rwavo haruna kuvakundisa; rwakanga rwuri ruoko rwenyu rworudyi, irwo ruoko rwenyu, nokupenya kwechiso chenyu, nokuti imi makavada.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Ndimi Mambo wangu naMwari wangu, anorayira kukunda kwaJakobho.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Kubudikidza nemi, tinosunda vavengi vedu shure; kubudikidza nezita renyu, tinotsika vavengi vedu netsoka dzedu.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Handivimbi nouta hwangu, munondo wangu haundivigiri kukunda;
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
asi imi munotipa kukunda pamusoro pavavengi vedu, munonyadzisa vadzivisi vedu.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Tinozvirumbidza muna Mwari zuva rose, uye ticharumbidza zita renyu nokusingaperi. Sera
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Asi zvino matiramba uye matininipisa; hamuchabudi nehondo dzedu.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Makaita kuti tidududze pamberi pavavengi vedu, uye vadzivisi vedu vakatipamba.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Makatiramwira kumudyi samakwai uye makatiparadzira pakati pendudzi.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Makatengesa vanhu venyu pasina, hamuna kuwana kana chinhu pakuvatengesa.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Makatiita chiseko kuvavakidzani vedu, chinozvidzwa nechinosekwa chaavo vakatipoteredza.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Makatiita tsumo pakati pendudzi; vanhu vanotidzungudzira misoro.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Kunyadziswa kwangu kuri pamberi pangu zuva rose, uye chiso changu chafukidzwa nenyadzi
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
pakuseka kwaavo vanondizvidza nokundirwisa, nokuda kwomuvengi, agarira kutsiva.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Zvose izvi zvakaitika kwatiri kunyange takanga tisina kukukanganwai, kana kuva vasina kutendeka kusungano yenyu.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Mwoyo yedu yakanga isati yafuratira; tsoka dzedu dzakanga dzisati dzatsauka panzira yenyu.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Asi makatipwanya mukatiita nzvimbo yamakava uye mukatifukidza nerima guru.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Dai takanga takanganwa zita raMwari wedu, kana kutambanudzira maoko edu kuna mwari wavatorwa,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Mwari haaizviziva here, sezvo achiziva zvakavanzika zvomwoyo?
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Asi nokuda kwenyu takatarisana norufu zuva rose; tinotorwa samakwai anobayiwa.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Mukai, imi Ishe! Munovatireiko? Zvisimudzei! Regai kutiramba nokusingaperi.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Ko, munovanzirei chiso chenyu muchikanganwa kutambudzika nokudzvinyirirwa kwedu?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Takawisirwa muguruva; miviri yedu inonamatira pavhu.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Simukai mutibatsire; tidzikinurei nokuda kworudo rwenyu rusingaperi.
