Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Instrução para o regente; dos filhos de Coré: Ó Deus, com nossos ouvidos ouvimos, nossos pais nos contaram a obra que tu fizeste nos seus dias, nos dias antigos.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Para plantá-los, expulsaste as nações com a tua própria mão; para fazê-los crescer, afligiste os povos.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Porque não conquistaram a terra pelas espadas deles, nem o braço deles os salvou; mas sim tua mão direita e o teu braço, e a luz de teu rosto; porque tu os favoreceste.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Deus, tu és meu Rei; ordena salvações a Jacó.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Por ti venceremos nossos adversários; por teu nome passaremos por cima dos que se levantam contra nós.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Porque minha confiança não está em meu arco; nem minha espada me salvará.

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Pois tu nos salvaste de nossos adversários, e envergonhaste aos que nos odeiam.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

Nós exaltamos a Deus o dia todo; e louvaremos o teu nome para sempre. (Selá)

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Mas [agora] tu tens nos rejeitado e envergonhado; e tu não tens saído junto com nossos exércitos.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Tu nos fazes fugir do adversário, e aqueles que nos odeiam saqueiam [de nós] para si.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Tu nos entregas como ovelhas para serem comidas, e nos espalhas entre as nações.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Tu vendes a teu povo ao preço de nada, e não aumentas o seu valor.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Tu nos pões como humilhação por nossos vizinhos; como escárnio e zombaria pelos que estão ao redor de nós.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Tu nos pões como provérbio de escárnio entre as nações; como balançar de cabeça entre os povos;

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Minha humilhação está o dia todo diante de mim; e a vergonha cobre o meu rosto,

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Pela voz do adversário e do que insulta; por causa do inimigo e do vingador.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Tudo isto veio sobre nós; porém não nos esquecemos de ti, nem traímos o teu pacto.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Nosso coração não se voltou para trás, nem nossos passos de desviaram de teu caminho.

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Tu tens nos afligido num lugar de chacais, e nos cobriste com sobra de morte.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Se tivéssemos esquecido do nome do nosso Deus, e estendido nossas mãos a um outro deus,

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

por acaso Deus não o descobriria? Pois ele conhece os segredos do coração.

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Mas por causa de ti somos mortos o dia todo; somos considerados como ovelhas para o matadouro.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Desperta; por que estás dormindo, Senhor? Acorda, não [nos] rejeites para sempre.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Por que escondes tua face, e te esqueces de nossa humilhação e de nossa opressão?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

Pois nossa alma está abatida ao pó; nosso ventre está junto à terra.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Levanta-te para nosso socorro; e resgata-nos por tua bondade.