Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Ki te tino kaiwhakatangi, ma nga tama a Koraha. He Makiri. E te Atua, kua rongo o matou taringa, kua korerotia ki a matou e o matou matua, nga mahi i mahia e koe i o ratou ra, i nga ra o mua.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Nau nga tauiwi i pana ki tou ringa, nau ratou i whakato: nau nga iwi i whiu, a whakamararatia ana ratou.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Ehara hoki i te mea, na ta ratou hoari i whiwhi ai ratou ki te whenua, ehara to ratou takakau i te mea i ora ai ratou: engari na tou matau, na tou takakau hoki, na te marama ano o tou mata, he pai hoki nou ki a ratou.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

E te Atua, ko koe toku Kingi: whakahaua he whakaora mo Hakapa.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Mau ka turaki ai matou i o matou hoariri; ma tou ingoa ka takahia ai e matou te hunga e whakatika ana ki a matou.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

E kore hoki ahau e whakawhirinaki ki taku kopere: e kore ano taku hoari e whakaora i ahau.

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Nau hoki matou i ora ai i o matou hoariri: nau ano i whakama ai te hunga i kino ki a matou.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

Ko te Atua ta matou e whakamanamana ai i te roa o te ra: ka whakamoemiti ano matou ki tou ingoa ake ake. (Hera)

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Otira kua panga nei matou e koe, kua meinga kia whakama: kahore hoki koe kia haere tahi me a matou taua.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Kua meinga matou kia hoki whakamuri mai i te hoariri; kei te pahua ano i etahi ma ratou te hunga e kino ana ki a matou.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Kua hoatu matou e koe, ano he hipi e kainga ana: kua marara ki roto ki nga tauiwi.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

E hokona ana e koe tau iwi, a hore he utu: kahore hoki koe e whiwhi rawa i te utu mo ratou.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

E meinga ana matou e koe hei tawainga ma o matou hoa kainga; hei whakahaweatanga, hei whakakatanga mai ma te hunga i tetahi taha, i tetahi taha o matou.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

E meinga ana matou e koe hei whakatauki ma nga tauiwi; hei rurutanga matenga ma nga iwi.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Kei mua tonu i ahau toku whakama; kua taupokina ahau e te pawera o toku mata;

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

I te reo o te kaitawai, o te kaikohukohu; i te hoariri, i te kairapu utu.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Kua pa katoa tenei ki a matou; heoi kahore matou i wareware ki a koe, kihai ano i teka ki tau kawenata.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Kahore to matou ngakau i tahuri whakamuri; kihai ano o matou hikoinga i peka ke i tau ara;

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

I maru ai matou i a koe i te wahi o nga tarakona; a taupoki rawa ki te atarangi o te mate.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Mehemea kua wareware matou ki te ingoa o to matou Atua, kua totoro ranei o matou ringa ki te atua ke;

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

E kore ranei tenei e ata tirohia e te Atua? E matau ana hoki ia ki nga mea ngaro o te ngakau.

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Mou nei hoki matou i patua ai i te ra roa nei: kiia iho matou he hipi e patua ana.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

E ara, he aha koe ka moe ai, e te Ariki? Whakatika, kaua matou e panga tonutia.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

He aha koe ka huna ai i tou mata? ka wareware ai ki to matou mamae, ki to matou tukinotanga?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

Kua piko nei hoki to matou wairua ki raro ki te puehu; piri rawa to matou kopu ki te whenua.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

E ara, hei awhina i a matou; kia mahara ki tou aroha, a hokona matou.