Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
(고라 자손의 마스길. 영장으로 한 노래) 하나님이여, 주께서 우리 열조의 날 곧 옛날에 행하신 일을 저희가 우리에게 이르매 우리 귀로 들었나이다
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
주께서 주의 손으로 열방을 쫓으시고 열조를 심으시며 주께서 민족들은 괴롭게 하시고 열조는 번성케 하셨나이다
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
저희가 자기 칼로 땅을 얻어 차지함이 아니요 저희 팔이 저희를 구원함도 아니라 오직 주의 오른손과 팔과 얼굴의 빛으로 하셨으니 주께서 저희를 기뻐하신 연고니이다
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
하나님이여, 주는 나의 왕이시니 야곱에게 구원을 베푸소서
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
우리가 주를 의지하여 우리 대적을 누르고 우리를 치려 일어나는 자를 주의 이름으로 밟으리이다
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
나는 내 활을 의지하지 아니할 것이라 내 칼도 나를 구원치 못하리이다
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
오직 주께서 우리를 우리 대적에게서 구원하시고 우리를 미워하는 자로 수치를 당케 하셨나이다
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
우리가 종일 하나님으로 자랑하였나이다 우리가 하나님의 이름을 영영히 감사하리이다 (셀라)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
그러나 이제는 주께서 우리를 버려 욕을 당케 하시고 우리 군대와 함께 나아가지 아니하시나이다
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
주께서 우리를 대적에게서 돌아서게 하시니 우리를 미워하는 자가 자기를 위하여 탈취하였나이다
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
주께서 우리로 먹힐 양 같게 하시고 열방 중에 흩으셨나이다
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
주께서 주의 백성을 무료로 파심이여 저희 값으로 이익을 얻지 못하셨나이다
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
주께서 우리로 이웃에게 욕을 당케 하시니 둘러 있는 자가 조소하고 조롱하나이다
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
주께서 우리로 열방 중에 말거리가 되게 하시며 민족 중에서 머리 흔듦을 당케 하셨나이다
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
나의 능욕이 종일 내 앞에 있으며 수치가 내 얼굴을 덮었으니
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
나를 비방하고 후욕하는 소리를 인함이요 나의 원수와 보수자의 연고니이다
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
이 모든 일이 우리에게 임하였으나 우리가 주를 잊지 아니하며 주의 언약을 어기지 아니하였나이다
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
우리 마음이 퇴축지 아니하고 우리 걸음도 주의 길을 떠나지 아니하였으나
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
주께서 우리를 시랑의 처소에서 심히 상해하시고 우리를 사망의 그늘로 덮으셨나이다
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
우리가 우리 하나님의 이름을 잊어버렸거나 우리 손을 이방 신에게 향하여 폈더면
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
하나님이 이를 더듬어 내지 아니하셨으리이까? 대저 주는 마음의 비밀을 아시나이다
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
우리가 종일 주를 위하여 죽임을 당케 되며 도살할 양같이 여김을 받았나이다
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
주여, 깨소서 어찌하여 주무시나이까? 일어나시고 우리를 영영히 버리지 마소서
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
어찌하여 주의 얼굴을 가리우시고 우리 고난과 압제를 잊으시나이까?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
우리 영혼은 진토에 구푸리고 우리 몸은 땅에 붙었나이다
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
일어나 우리를 도우소서 주의 인자하심을 인하여 우리를 구속하소서
