Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Maschil, [dato] al Capo de' Musici, de' figliuoli di Core O DIO, noi abbiamo udite colle nostre orecchie, I nostri padri ci hanno raccontate Le opere [che] tu operasti a' dì loro, A' dì antichi.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Tu, [col]la tua mano, scacciasti le genti, e piantasti i nostri padri; Tu disertasti le nazioni, e propagginasti i [nostri padri].
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Perciocchè essi non conquistarono il paese colla loro spada, E il braccio loro non li salvò; Anzi la tua destra, e il tuo braccio, e la luce del tuo volto; Perciocchè tu li gradivi.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Tu, o Dio, [sei] lo stesso mio Re; Ordina le salvazioni di Giacobbe.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Per te noi cozzeremo i nostri nemici; Nel tuo Nome noi calpesteremo coloro che si levano contro a noi.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Perciocchè io non mi confido nel mio arco, E la mia spada non mi salverà.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Anzi tu ci salverai da' nostri nemici, E renderai confusi quelli che ci odiano.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Noi ci glorieremo tuttodì in Dio, E celebreremo il tuo Nome in perpetuo. (Sela)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
E pure tu ci hai scacciati, e ci hai svergognati; E non esci [più] co' nostri eserciti.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Tu ci hai fatto voltar le spalle dinanzi al nemico; E quelli che ci odiano [ci] hanno predati.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Tu ci hai ridotti ad esser come pecore da mangiare; E ci hai dispersi fra le genti.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Tu hai venduto il tuo popolo senza danari, E non hai fatto alcuno avanzo de' lor prezzi.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Tu ci hai posti [in] vituperio appresso i nostri vicini, [In] beffa, e [in] ischerno a [quelli che stanno] d'intorno a noi.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Tu ci hai messi ad essere proverbiati fra le genti, Ed hai fatto che ci è scosso il capo contro fra i popoli.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Il mio vituperio [è] tuttodì davanti a me, E la vergogna della mia faccia mi ha coperto,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Per la voce del vituperatore e dell'oltraggiatore; Per cagione del nemico e del vendicatore.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Tutto questo ci è avvenuto, e non però ti abbiamo dimenticato, E non ci siam portati dislealmente contro al tuo patto.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Il cuor nostro non si è rivolto indietro, E i nostri passi [non] si sono sviati da' tuoi sentieri;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Quantunque tu ci abbi tritati, [e messi] in luogo di sciacalli; E ci abbi coperti d'ombra di morte.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Se noi avessimo dimenticato il Nome dell'Iddio nostro, Ed avessimo stese le mani ad alcun dio strano,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Iddio non ne farebbe egli inchiesta? Conciossiachè egli conosca i segreti del cuore.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Anzi, per cagion tua siamo uccisi tuttodì, Siam reputati come pecore da macello.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Risvegliati; perchè dormi, Signore? Destati, non iscacciar[ci] in perpetuo.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Perchè nascondi la tua faccia? [Perchè] dimentichi la nostra afflizione e la nostra oppressione?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Conciossiachè la nostra anima sia abbassata fin nella polvere, [E] il nostro ventre sia attaccato alla terra.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Levati [in] nostro aiuto, E riscuotici, per amor della tua benignità.
