Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Don mai bi da kaɗe-kaɗe. Ta’ya’yan Kora maza. Maskil ne. Mun ji da kunnuwanmu, ya Allah; kakanninmu sun faɗa mana abin da ka aikata a kwanakinsu, tun dā can.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Da hannunka ka kori al’ummai ka kuma dasa kakanninmu; ka ragargaza mutanen ka kuma sa kakanninmu suka haɓaka.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Ba da takobinsu ba ne suka ci ƙasar, ba kuwa ƙarfin hannunsu ne ya ba su nasara ba; hannun damanka ne, ƙarfin hannunka, da kuma hasken fuskarka, gama ka ƙaunace su.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Kai ne Sarkina da kuma Allahna, wanda ya ba da nasarori wa Yaƙub.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Ta wurinka mun tura abokan gābanmu baya; ta wurin sunanka muka tattake maƙiyanmu.

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Ba na dogara ga bakana, takobina ba ya kawo nasara;

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

amma kana ba mu nasara a kan abokan gābanmu, ka sa abokan gābanmu suka sha kunya.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

A cikin Allah muke fariyarmu dukan yini, kuma za mu yabi sunanka har abada. (Sela)

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Amma yanzu ka ƙi mu ka kuma ƙasƙantar da mu; ba ka ƙara fita tare da mayaƙanmu.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Ka sa muka gudu a gaban abokin gāba, kuma abokan gābanmu suka washe mu.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Ka ba da mu a cinye kamar tumaki ka kuma watsar da mu a cikin al’ummai.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Ka sayar da mutanenka a kuɗin da bai taka ƙara ya karye ba babu wata riba daga sayar da su da ka yi.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

Ka mai da mu abin dariya ga maƙwabtanmu, abin dariya da reni ga waɗanda suke kewaye da mu.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

Ka sa muka zama abin ba’a a cikin al’ummai; mutanen suna kaɗa mana kai.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Dukan yini ina cikin wulaƙanci, fuskata kuma ta rufu da kunya

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

saboda ba’ar waɗanda suke zagi suke kuma ƙina, saboda abokan gābana, waɗanda suka sha alwashi sai sun yi ramuwa.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

Dukan wannan ya faru da mu, ko da yake ba mu manta da kai ba ko mu kasance masu ƙarya ga alkawarinka.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Zukatanmu ba su juya baya; ƙafafunmu ba su kauce daga hanyarka ba.

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

Amma ka ragargaza mu ka kuma maishe mu abin farautar karnukan jeji ka kuma rufe mu cikin duhu baƙi ƙirin.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Da a ce mun manta da sunan Allahnmu ko mun miƙa hannuwanmu ga baƙin alloli,

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

da Allah bai gane ba, da yake ya san asiran zuciya?

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Duk da haka saboda kai mun fuskanci mutuwa dukan yini; aka ɗauke mu kamar tumakin da za a yanka.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Ka farka, ya Ubangiji! Don me kake barci? Ta da kanka! Kada ka ƙi mu har abada.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Me ya sa ka ɓoye fuskarka ka manta da azabanmu da kuma danniyar da ake mana?

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

An kai mu ƙasa zuwa ƙura; jikunanmu sun manne da ƙasa.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Ka tashi ka taimake mu; ka cece mu saboda ƙaunarka marar ƙarewa.