< Salmenes 44 >

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Koran lasten opetus, edelläveisaajalle. Jumala! me olemme korvillamme kuulleet, meidän isämme ovat meille luetelleet, mitäs heidän aikanansa ja muinen tehnyt olet.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Sinä olet ajanut pakanat pois kädelläs; mutta heidät sinä olet istuttanut siaan: sinä olet kansat kadottanut, mutta heitä sinä olet levittänyt.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Sillä ei he ole miekallansa maata omistaneet, ja heidän käsivartensa ei auttaneet heitä, vaan sinun oikia kätes ja sinun käsivartes, ja sinun kasvois valkeus; sillä sinä mielistyit heihin.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Jumala, sinä olet minun kuninkaani, joka autuuden Jakobille lupaat.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Sinun kauttas me vihollisemme paiskaamme maahan; sinun nimessäs me tallaamme vastaankarkaajamme.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Sillä en minä luota joutseeni, eikä miekkani auta minua.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Mutta sinä autat meitä vihollisistamme, ja saatat niitä häpiään, jotka meitä vihaavat.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Jumalasta me kerskaamme joka päivä, ja kiitämme sinun nimeäs ijankaikkisesti, (Sela)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Miksi sinä nyt sysäät meitä pois, ja annat meidän häpiään tulla, etkä lähde meidän sotajoukkomme kanssa?
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Sinä annat meidän paeta vihollistemme edessä, että ne raatelisivat meitä, jotka meitä vihaavat.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Sinä annat meitä syötäviksi niinkuin lampaita, ja hajoitat pakanain sekaan.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Sinä myit kansas ilman hintaa, ja et mitään siitä ottanut.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Sinä panet meitä häpiäksi läsnä-asuvaisillemme, pilkaksi ja nauruksi niille, jotka meidän ympärillämme ovat.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Sinä teet meitä sananlaskuksi pakanain seassa, ja että kansat vääntelevät päätänsä meidän tähtemme.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Joka päivä on minun häväistykseni minun edessäni; ja minun kasvoini häpiä peittää minun,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Että minun pitää pilkkaajia ja laittajia kuuleman, ja viholliset ja tylyt kostajat näkemän.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Nämät kaikki ovat tulleet meidän päällemme; ja emme sentähden ole sinua unhottaneet, emmekä petollisesti sinun liittoas vastaan tehneet.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Ja ei meidän sydämemme takaperin kääntynyt, eikä meidän käymisemme poikennut sinun tiestäs;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Ettäs meitä niin löit rikki lohikärmeiden seassa ja peitit meitä kuoleman varjolla.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Jos me olisimme meidän Jumalamme nimen unhottaneet, ja meidän kätemme nostaneet vieraalle Jumalalle,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Eikö Jumala sitä etsisi? vaan hän itse tietää meidän sydämemme pohjan.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Sillä sinun tähtes me surmataan joka päivä: ja me luetaan teuraslampaiksi.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Herää, Herra, miksis makaat? valvo, ja älä meitä sysää pois kaiketikaan.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Miksis peität kasvos, ja unohdat meidän raadollisuutemme ja ahdistuksemme?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Sillä meidän sielumme on painettu alas maahan asti: meidän vatsamme riippuu maassa.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Nouse, auta meitä, ja lunasta meitä laupiutes tähden!

< Salmenes 44 >