Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
`To victorie, lernyng to the sones of Chore. God, we herden with oure eeris; oure fadris telden to vs. The werk, which thou wrouytist in the daies of hem; and in elde daies.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Thin hond lost hethene men, and thou plauntidist hem; thou turmentidist puplis, and castidist hem out.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For the children of Israel weldiden the lond not bi her swerd; and the arm of hem sauyde not hem. But thi riyt hond, and thin arm, and the liytnyng of thi cheer; for thou were plesid in hem.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou art thi silf, my kyng and my God; that sendist helthis to Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Bi thee we schulen wyndewe oure enemyes with horn; and in thi name we schulen dispise hem, that risen ayen vs.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For Y schal not hope in my bouwe; and my swerd schal not saue me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For thou hast saued vs fro men turmentinge vs; and thou hast schent men hatinge vs.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
We schulen be preisid in God al dai; and in thi name we schulen knouleche to thee in to the world.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But now thou hast put vs abac, and hast schent vs; and thou, God, schalt not go out in oure vertues.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou hast turned vs awei bihynde aftir oure enemyes; and thei, that hatiden vs, rauyschiden dyuerseli to hem silf.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou hast youe vs as scheep of meetis; and among hethene men thou hast scaterid vs.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou hast seeld thi puple with out prijs; and multitude was not in the chaungyngis of hem.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou hast set vs schenschip to oure neiyboris; mouwyng and scorn to hem that ben in oure cumpas.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou hast set vs into licnesse to hethene me; stiryng of heed among puplis.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Al dai my schame is ayens me; and the schenschipe of my face hilide me.
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Fro the vois of dispisere, and yuele spekere; fro the face of enemy, and pursuere.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Alle these thingis camen on vs, and we han not foryete thee; and we diden not wickidli in thi testament.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
And oure herte yede not awei bihynde; and thou hast bowid awei oure pathis fro thi weie.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
For thou hast maad vs lowe in the place of turment; and the schadewe of deth hilide vs.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we foryaten the name of oure God; and if we helden forth oure hondis to an alien God.
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Whether God schal not seke these thingis? for he knowith the hid thingis of herte.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
For whi we ben slayn al dai for thee; we ben demed as scheep of sleyng.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Lord, rise vp, whi slepist thou? rise vp, and putte not awei in to the ende.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Whi turnest thou awei thi face? thou foryetist oure pouert, and oure tribulacioun.
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For oure lijf is maad low in dust; oure wombe is glued togidere in the erthe.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Lord, rise vp thou, and helpe vs; and ayenbie vs for thi name.
