Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
To the chief Musician for the sons of Korah, Maschil. We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, [what] work thou didst in their days, in the times of old.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
[How] thou didst drive out the heathen with thy hand, and didst plant them; [how] thou didst afflict the people, and cast them out.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For they obtained not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thy arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favor to them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou art my King, O God: command deliverances for Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Through thee will we push down our enemies: through thy name we will tread them under that rise up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
But thou hast saved us from our enemies, and hast put them to shame that hated us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God we boast all the day long, and praise thy name for ever. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou makest us to turn back from the enemy: and they who hate us plunder for themselves.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou hast given us like sheep [appointed] for food; and hast scattered us among the heathen.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou sellest thy people for naught, and dost not increase [thy wealth] by their price.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou makest us a reproach to our neighbors, a scorn and a derision to them that are around us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou makest us a by-word among the heathen, a shaking of the head among the people.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
My confusion [is] continually before me, and the shame of my face hath covered me,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
For the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and avenger.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this is come upon us; yet we have not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy way;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Though thou hast severely broke us in the place of dragons, and covered us with the shades of death.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Will not God search out this? for he knoweth the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Yes, for thy sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake, why sleepest thou, O LORD? arise, cast [us] not off for ever.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Why hidest thou thy face, [and] forgettest our affliction and our oppression?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth to the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise for our help, and redeem us for thy mercies' sake.
