Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
To the choirmaster of [the] sons of Korah a poem. O God - with ears our we have heard ancestors our they have recounted to us [the] deed[s] [which] you did in days their in days of antiquity.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
You - hand your nations you dispossessed and you planted them you did harm to peoples and you set free them.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For not by sword their they took possession of [the] land and arm their not it saved them for right [hand] your and arm your and [the] light of face your for you took pleasure in them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
You he [are] king my O God ordain [the] victories of Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
By you opponents our we gore in name your we tread down [those who] rise up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For not in bow my I trust and sword my not it saves me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For you have saved us from foes our and [those who] hate us you have put to shame.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God we have boasted all the day and name your - for ever we will praise (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Also you have rejected and you have humiliated us and not you have gone out with armies our.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
You have made turn back us backwards from [the] opponent and [those who] hate us they have plundered for themselves.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
You have made us like sheep of food and among the nations you have scattered us.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
You have sold people your for not wealth and not you have made great by price their.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
You have made us a reproach to neighbors our mockery and derision to [those] around us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
You have made us a byword among the nations a shaking of head not peoples.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day ignominy my [is] before me and [the] shame of face my it has covered me.
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
From [the] sound of [one who] taunts and [one who] reviles because of an enemy and an avenger.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this it has come to us and not we had forgotten you and not we had dealt falsely with covenant your.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Not it had turned back backwards heart our and it had turned aside steps our from path your.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
For you have crushed us in a place of jackals and you have covered over us with deep darkness.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten [the] name of God our and we had spread out hands our to a god strange.
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
¿ Not God will he search out this for he [is] knowing [the] secrets of [the] heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
For on you we have been killed all the day we have been regarded like sheep of slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake! - why? do you sleep - O Lord awake! may not you reject [us] to perpetuity.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Why? face your do you hide do you forget? affliction our and oppression our.
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For it has sunk down to the dust self our it has clung to the earth belly our.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise! a help of us and redeem us for [the] sake of covenant loyalty your.
