Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
To the Chief Musician. For the Sons of Korah. An Instructive Psalm. O God! with our own ears, have we heard, Our fathers, have recounted to us, —The work thou didst work, In their day, In the days of aforetime:
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Thou thyself, with thine own hand—Didst dispossess, nations, and didst plant them, Didst break peoples in pieces, and didst spread them out:
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For, not by their own sword, gat they possession of the land, Nor did, their own arm, win victory for them, —But thine own right hand, and thine own arm, and the light of thy face, Because thou hadst accepted them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou thyself, art my king, O God, Command thou the victories of Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
By thee, will we thrust at, our adversaries, In thy Name, will we tread down our assailants;
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For, not in my bow, will I trust, Nor shall, my sword, give me victory;
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For thou hast saved us from our adversaries, And, them who hated us, hast thou put to shame.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God, have we boasted all the day, And, thy Name—unto times age-abiding, will we praise. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But nay thou hast rejected, and confounded us, And wilt not go forth with our hosts;
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou sufferest us to turn back from the adversary, And, they who hate us, have plundered at will:
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou dost give us up like sheep to be devoured, And, amongst the nations, hast thou scattered us.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou dost sell thy people for, no-value, And hast not made increase by their price.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou dost make us, A reproach to our neighbours, A mockery and a derision to them who are round about us:
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou dost make us, A by-word among the nations, —A shaking of the head among the peoples.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day, is my confusion before me, And, the shame of my face, hath covered me:
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
At the voice of him who reproacheth and revileth, At the face of the foe and avenger.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this, hath come upon us, Yet had we not forgotten thee, Neither had we dealt falsely with thy covenant;
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Our heart had not drawn back, Nor had our goings swerved from thy path;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
That thou shouldst have crushed us down in the place of wild dogs, And covered us over with a deadly shadow.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten the Name of our God, And had spread forth our hands unto the GOD of the foreigner,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Would not, God, have searched into this, Seeing that, he, knoweth the secrets of the heart?
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Surely, for thy sake, have we been slain all the day, We have been accounted as sheep for slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake thou! wherefore shouldst thou sleep, O Lord? Bestir thee! do not reject us altogether!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Wherefore shouldst thou hide, thy face? Shouldst forget our humiliation and our oppression?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul, sinketh down to the dust, Our body, cleaveth to the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise to our help, And ransom us, because of thine own lovingkindness.
