Salmenes 44

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

TO THE OVERSEER. AN INSTRUCTION OF THE SONS OF KORAH. O God, we have heard with our ears, Our fathers have recounted to us, The work You worked in their days, In the days of old.

2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

You, [with] Your hand, have dispossessed nations. And You plant them. You afflict peoples, and send them away.

3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

For they did not possess the land by their sword, And their arm did not give salvation to them, But Your right hand, and Your arm, And the light of Your countenance, Because You had accepted them.

4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

You [are] He, my King, O God, Command the deliverances of Jacob.

5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

By You we push our adversaries, By Your Name we tread down our withstanders,

6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

For I do not trust in my bow, And my sword does not save me.

7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

For You have saved us from our adversaries, And You have put to shame those hating us.

8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

In God we have boasted all the day, And we thank Your Name for all time. (Selah)

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

In anger You have cast off and cause us to blush, And do not go forth with our hosts.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

You cause us to turn backward from an adversary, And those hating us, Have spoiled for themselves.

11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

You make us food like sheep, And You have scattered us among nations.

12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

You sell Your people—without wealth, And have not become great by their price.

13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

You make us a reproach to our neighbors, A scorn and a reproach to our surrounders.

14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

You make us an allegory among nations, A shaking of the head among peoples.

15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

All the day my confusion [is] before me, And the shame of my face has covered me.

16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

Because of the voice of a reproacher and reviler, Because of an enemy and a self-avenger.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

All this met us, and we did not forget You, Nor have we dealt falsely in Your covenant.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

We do not turn our heart backward, Nor turn aside our step from Your path.

19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

But You have struck us in a place of dragons, And cover us over with death-shade.

20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

If we have forgotten the Name of our God, And spread our hands to a strange God,

21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Does God not search this out? For He knows the secrets of the heart.

22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Surely, for Your sake we have been slain all the day, Reckoned as sheep of the slaughter.

23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Stir up—why do You sleep, O Lord? Awake, do not cast us off forever.

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Why do You hide Your face? You forget our afflictions and our oppression,

25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

For our soul has bowed to the dust, Our belly has cleaved to the earth.

26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Arise, a help to us, And ransom us for your kindness’ sake.