Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
“To the chief musician, for the sons of Korach, a Maskil.” O God, with our ears have we heard, our fathers have told us, deeds which thou hadst done in their days, in times of old.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Thou, with thy hand, didst indeed drive out nations, and plant them; thou didst ill-treat people, and cause them to spread out.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For not by their sword did they obtain possession of the land, and their own arm brought them no victory; but thy right hand, and thy arm, and the light of thy countenance, because thou hadst given them thy favor.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou art my King, O God: ordain salvation for Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Through thee will we butt down our assailants: through thy name will we tread under foot our opponents.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For not in my bow will I trust, and my sword shall not help me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
But thou helpest us against our assailants, and those that hate us thou puttest to shame.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Of God we boast all the day, and to thy name will we give thanks for ever. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But [now] thou hast cast off, and put us to the blush, and goest not forth with our armies.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou causest us to turn back from before our assailant: and they who hate us take spoil for themselves.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou givest us up like sheep for food, and among the nations hast thou dispersed us.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou sellest thy people for no value, and acquirest no gain by their price.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou renderest us a reproach to our neighbors, a scorn and a derision to those that are round about us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou renderest us a by-word among the nations, a shaking of the head among the people.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day is my disgrace before me, and the shame of my face covereth me;
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Because of the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and him that seeketh vengeance.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this is come over us, yet have we not forgotten thee; nor have we dealt falsely by thy covenant;
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Our heart is not moved backward, nor hath our step turned aside from thy path:
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Even when thou didst crush us in the abode of monsters, and cover us with the shadow of death.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange God:
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Would not God search out this? for he knoweth the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
But for thy sake are we slain all the day; we are counted as flocks [destined] for slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake, wherefore wilt thou sleep, O Lord? arise, abandon us not for ever.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Wherefore wilt thou hide thy face, wilt thou forget our misery, and our oppression?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul is bowed down to the dust; our body cleaveth unto the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise unto our help, and redeem us for the sake of thy kindness.
