Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
To the chief Musician. Of the sons of Korah. An instruction. O God, with our ears have we heard, our fathers have told us, the work thou wroughtest in their days, in the days of old:
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Thou, by thy hand, didst dispossess the nations, but them thou didst plant; thou didst afflict the peoples, but them didst thou cause to spread out.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For not by their own sword did they take possession of the land, neither did their own arm save them; but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst delight in them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Thou thyself art my king, O God: command deliverance for Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Through thee will we push down our adversaries; through thy name will we tread them under that rise up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For I will not put confidence in my bow, neither shall my sword save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For thou hast saved us from our adversaries, and hast put them to shame that hate us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God will we boast all the day, and we will praise thy name for ever. (Selah)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But thou hast cast off, and put us to confusion, and dost not go forth with our armies;
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Thou hast made us to turn back from the adversary, and they that hate us spoil for themselves;
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Thou hast given us over like sheep [appointed] for meat, and hast scattered us among the nations;
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Thou hast sold thy people for nought, and hast not increased [thy wealth] by their price;
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Thou makest us a reproach to our neighbours, a mockery and a derision for them that are round about us;
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Thou makest us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day my confusion is before me, and the shame of my face hath covered me,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Because of the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and the avenger.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely against thy covenant:
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy path;
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Though thou hast crushed us in the place of jackals, and covered us with the shadow of death.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we had forgotten the name of our God, and stretched out our hands to a strange god,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Would not God search this out? for he knoweth the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
But for thy sake are we killed all the day long; we are reckoned as sheep for slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake, why sleepest thou, Lord? arise, cast [us] not off for ever.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Wherefore hidest thou thy face, [and] forgettest our affliction and our oppression?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul is bowed down to the dust; our belly cleaveth unto the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Rise up for our help, and redeem us for thy loving-kindness' sake.
