Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Unto the end. To the sons of Korah, toward understanding. We have heard, O God, with our own ears. Our fathers have announced to us the work that you wrought in their days and in the days of antiquity.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Your hand dispersed the Gentiles, and you transplanted them. You afflicted a people, and you expelled them.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For they did not take possession of the land by their sword, and their own arm did not save them. But your right hand and your arm, and the light of your countenance did so, because you were pleased with them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
You yourself are my king and my God, who commands the salvation of Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
With you, we will brandish a horn before our enemies; and in your name, we will spurn those rising up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For I will not hope in my bow, and my sword will not save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For you have saved us from those who afflict us, and you have bewildered those who hate us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God, we will give praise all day long; and in your name, we will confess forever.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But now, you have rejected and bewildered us, and you will not go forth with our armies, O God.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
You have turned our back to our enemies, and those who hated us have plundered for themselves.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
You have given us over like sheep for food. You have scattered us among the Gentiles.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
You have sold your people without a price, and no great number was exchanged for them.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
You have set us as a disgrace to our neighbors, a scoff and a derision to those who are around us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
You have set us as a parable among the Gentiles, a shaking of the head among the peoples.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All day long my shame is before me, and the confusion of my face has covered me,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
before the voice of the reproacher and the commentator, before the face of the adversary and the pursuer.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All these things have come upon us, yet we have not forgotten you, and we have not acted unjustly in your covenant.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
And our heart has not turned back. And you have not diverted our steps from your way.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
For you humbled us in a place of affliction, and the shadow of death has covered us.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we have forgotten the name of our God, and if we have extended our hands to a foreign god,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
will not God find this out? For he knows the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
For, because of you, we are being killed all day long. We are considered as sheep for the slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Rise up. Why do you fall asleep, O Lord? Rise up, and do not reject us in the end.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Why do you turn your face away, and why do you forget our needfulness and our tribulation?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul has been humbled into the dust. Our belly has been bound to the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Rise up, O Lord. Help us and redeem us, because of your name.
