Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
For the end, a Psalm for instruction, for the sons of Core. O God, we have heard with our ears, our fathers have told us, the work which you wrought in their days, in the days of old.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Your hand utterly destroyed the heathen, and you did plant them: you did afflict the nations, and cast them out.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
For they inherited not the land by their [own] sword, and their [own] arm did not deliver them; but your right hand, and your arm, and the light of your countenance, because you were well pleased in them.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
You are indeed my King and my God, who command deliverances for Jacob.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
In you will we push down our enemies, and in your name will we bring to nothing them that rise up against us.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
For I will not trust in my bow, and my sword shall not save me.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
For you have saved us from them that afflicted us, and have put to shame them that hated us.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
In God will we make our boast all the day, and to your name will we give thanks for ever. (Pause)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
But now you have cast off, and put us to shame; and you will not go forth with our hosts.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
You have turned us back before our enemies; and they that hated us spoiled for themselves.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
You made us as sheep for meat; and you scattered us amongst the nations.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
You have sold your people without price, and there was no profit by their exchange.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
You have made us a reproach to our neighbours, a scorn and derision them that are round about us.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
You have made us a proverb amongst the Gentiles, a shaking of the head amongst the nations.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
All the day my shame is before me, and the confusion of my face has covered me,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
because of the voice of the slanderer and reviler; because of the enemy and avenger.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
All these things are come upon us: but we have not forgotten you, neither have we dealt unrighteously in your covenant.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
And our heart has not gone back; but you have turned aside our paths from your way.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
For you have laid us low in a place of affliction, and the shadow of death has covered us.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
If we have forgotten the name of our God, and if we have spread out our hands to a strange god; shall not God search these things out?
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
for he knows the secrets of the heart.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
For, for your sake we are killed all the day long; we are counted as sheep for slaughter.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Awake, therefore sleep you, O Lord? arise, and do not cast [us] off for ever.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Therefore turn you your face away, [and] forget our poverty and our affliction?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
For our soul has been brought down to the dust; our belly has cleaved to the earth.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Arise, O Lord, help us, and redeem us for your name's sake.
