Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Kathutkung: Korah capanaw Oe Cathut, ayan vah mintoenaw se nah na sak e hah, a dei awh teh ka hnâ ni a thai.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Na kut hoi miphunlouknaw hah na pâlei. Hatei, mintoenaw hah a hmuen na poe, ayânaw hah runae na poe teh na pâlei.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Bangkongtetpawiteh, ram teh tahloi hno lahoi a la awh e nahoeh. A kut hoi kârungngang awh e hai tho hoeh. Hatei, na thaonae kut hoi na minhmai angnae lahoi ram a la awh e doeh.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Oe Cathut, nang teh kaie Siangpahrang doeh. Jakop hanelah tânae kâ poe haw.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Nang pawlawk lahoi ka taran hah ka tâ awh han. Na min lahoi ka tarannaw hah rep ka coungroe awh han.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Bangkongtetpawiteh, kaie licung hah ka kâuep mahoeh. Kaie senehmaica ni na rungngang mahoeh.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Hatei, ka taran thung hoi na rungngang teh, na kahmuhmanaw hah yeiraipo hoi na o sak.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Hnintangkuem Cathut dawk ka kâoup teh, a min hah pou ka pholen.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Hatei atu teh hnam na thun takhai teh, yeiraipo hoi na o sak. Kaimae ransanaw koe bout na cet boihoeh.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Taran hmalah na yawng sak teh, na ka tarannaw ni a ngai patetlah na lawp awh.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Tu thei hane patetlah na ceikhai teh, miphun pueng koe koung na kathek awh.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Na taminaw hah banghai bang hoeh lah na yo teh, aphu teh na bawi khai kalawn hoeh.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Imrinaw lungkuep nahane hoi, tengpam e taminaw ni dudam e hoi, panuikhai hanelah na coung sak awh toe.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Miphunlouknaw ni lairui lah rui hane hoi, taminaw ni lûsaling sin hanelah na coung sak awh toe.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Na kapathoenaw hoi na kahmuhmanaw e lawk kecu hoi, tarannaw hoi moi ka pathungnaw kecu dawk,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
kayanae teh ka hmalah pout laipalah ao teh, ka kayanae ni ka minhmai a ramuk.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Hotnaw pueng ni na bo sin. Hatei, na pahnim boihoeh. Na lawkkam hai ka tapoe boihoeh.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Kaimae lungthin hnuk kâhnawn hoeh niteh, na lamthung hai ka phen boi awh hoeh.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Hatei nang ni kahrawnguinaw onae koe koung na phi teh, kaimouh lathueng duenae tâhlip hoi na ramuk awh.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Kaimouh ni, kamamae Cathut min ka pahnim awh teh, ramlouk cathut koe ka kut ka dâw awh pawiteh,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Cathut ni tang panuek mahoeh maw. Bangkongtetpawiteh, lungthin e arulawk hai kapanuekkung doeh.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Nang hanelah hnintangkuem thei lah ka o awh. A thei hane tu patetlah doeh na pouk awh.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Kâhlaw haw, Oe BAWIPA, bangkongmaw muet na i. Thaw nateh hnamthun takhai hanh leih.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Bangkongmaw na minhmai pou na hro teh, runae hoi kapahuipalamnaw kâhmo awh e heh ouk na pahnim.
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Talai dawk minhmai rekkâbet lah ka tabut teh, vaiphu dawk ka tabo.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Na kabawmkung hanelah tho haw, na lungmanae lahoi na ratang haw.
