Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
O Elohim Pathen, phat sottah masanga kapu kapateo khanglai a nanatoh nathil bolho eina seipeh u chu keiho tah in kanakol un kanajaove:
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Nangin nangma helou namtin vaipi ho naban thahat in nana deljam in agam leiset uchu kapu kapateo nanapen ahi. Nangin agalmiteo nana suhlhuh peh in kapu kapateo chu nana chamlhat sah in ahi.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Amahon achemjam uva gal anajouva gam analah u ahipoi; aban thahat uva jong gal anajou ahipoi. Amavang nangma ban thahat leh namaivah chun gal nana jopeh ahibouve ajeh chu nangin amaho chu nana ngailun ahi.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Nangma kalengpa le Elohim ka Pathen nahin nangin Israel te dingin gal nana jo peh tai.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Nangma thahatna jal a bou kagal miteo kanungno jouvu ahin naming a bou keihon eidouhou kachotphao ahibouve.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Keiman kathalpi kasongpoi, kachemjamin eihuhdoh dingjong kakinempoi.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Nangma bouvin kagalmi teo chunga galjona neipeh u ahibouve, hitihin nangin eihotbol teo chu jumna napejin ahi.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
O Elohim Pathen naloupina ho hi tantih neilou va ka samphon jing diu, chule a kumkho a ka thangvah jing diu ahi.
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Ahinla tunvang nangin jumthetna neipaidoh u ahitai. Nangin ka sepia hou jengjong neilamkai peh tapouve.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Nangin kagalmi teu va kon in neinung jamsah un chuleh eidou houchu kagamsung u nalosah tai.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Nangin kelngoiho bangin eikisat chen chen sah gamtaovin chitin vaipi lah a neithe thang gamtaove.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Nangin nasahlut namitehi manbai tah in najohdoh in man neilouhel toh nabah sahtai.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Nangin kaheng kakomhou noise neichansah taovin kavelluva mite taitom le houset dingbep in neikoitaove.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Nangin amaho totthang hoina bepseo neihisah taovin isahlou tah in alu eihih khum taovin ahi.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
Ki taitom jingna a konhin kakile doh jouta pouvin kamai uva jumleh jachat mel kapu den taove.
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Kajah uhi eitaitomteo housetna thucheng ngen ahin, kamit uva kamu houhi ahileh kachunguva phula nom dougal mite ngen ahiuve.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Hichenghi kathoh jeng vangun keihon nangma kasumil deh pouvin ahi. Kitepna thuchengho jong kasukeh deh pouve.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Kalung thim un nangma kanuse deh pouvin nalampia konin jong kajam mangdeh pouve.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Hinlah nangin sial chenna neldi gam anei suchipden taove, nangin thina le muthim neikhu khum taove.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
I jemtia keihon Elohim ka Pathen u min kasuh mil uva ahilouleh gamdang semthu pathen houna a kakhut u kalhandoh khah uva ahileh,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Elohim Pathen in ahet teiding ahi ajeh chu Aman mihem lungthim a thuguh jouse ahet ahi.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Ahin, nangma jal in niseh in eiki thatnun; kelngoi bangin eiki that taove.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
O Yahweh Pakai hung thoudoh in ibol a na imut ham? Hung thoudoh in! neipaidoh pai pai hihbeh un.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Ipidinga namai naheimang ham? Kathohgim naoleh eibolset naohi nanahsah lou hitam?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Keiho leivui lah a kalhumat gam taove, bonlhoh lah a akhupbon kakijam taove.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Hung kipatdoh inlang! Neikithopiuvin! Nami ngailutna longlou chun neihung lhatdoh taovin.
