< Salmenes 41 >
1 Til sangmesteren; en salme av David. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.
För sångmästaren; en psalm av David.
2 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.
Säll är den som låter sig vårda om den arme; honom skall HERREN hjälpa på olyckans dag.
3 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.
HERREN skall bevara honom och behålla honom vid liv, han skall prisas säll i landet. Icke skall du överlämna honom åt hans fienders vilja!
4 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.
HERREN skall på sjukbädden stå honom bi; vid hans krankhet förvandlar du alldeles hans läger.
5 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?
Så säger jag då: HERRE; var du mig nådig; hela du min själ, ty jag har syndat mot dig.
6 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.
Mina fiender tala vad ont är mot mig: »När skall han dö och hans namn förgås?»
7 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:
Kommer någon och besöker mig, så talar han falskhet; hans hjärta samlar åt honom vad ondskefullt är; sedan går han ut och talar därom.
8 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.
De som hata mig tassla alla med varandra mot mig; de tänka ut mot mig det som är mig till skada.
9 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.
»Ohjälplig ofärd har drabbat honom, han som ligger där skall icke mer stå upp.»
10 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.
Ja, också min vän, som jag litade på, han som åt mitt bröd, lyfter nu mot mig sin häl.
11 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.
Men du, HERRE, var mig nådig och upprätta mig, så vill jag vedergälla dem.
12 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.
Att du har behag till mig, det vet jag därav att min fiende icke får jubla över mig.
13 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.
Ty mig uppehåller du, för min ostrafflighets skull, och låter mig stå inför ditt ansikte evinnerligen. Lovad vare HERREN, Israels Gud, från evighet till evighet! Amen, Amen.