Salmenes 40
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
For the leader. A psalm of David. For the Lord I waited and waited, till, inclining to me, he heard my cry.
2 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
From the horrible pit he drew me, up out of the miry clay; he set my feet on a rock, and my steps he made firm.
3 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
He put a new song in my mouth, of praise to our God. Many see it, and, filled with awe, put their trust in the Lord.
4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
Happy the person who has put in the Lord their trust, not looking to false gods or turning to idols.
5 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
With us you have wrought in rich measure, O Lord our God, your marvels and purposes for us – none may compare with you – were I to declare or to tell them, past counting are they.
6 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
In offerings bloody or bloodless you have no delight, but with open ears you have made me. Burnt-offering and offering for sin are not what you ask.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
Then said I, “Here I am, as the roll of the book has enjoined.
8 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
My delight, O God, is to do your will, and your law is within my heart.”
9 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
Well, O Lord, you know that, with lips unrestrained, your righteousness I told in the great congregation,
10 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
not hiding it in my heart. I have told of your steadfast help, from the great congregation I hid not your love and your faithfulness.
11 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
So do not restrain, Lord, your pity from us. Your love and your faithfulness – ever may they be our shield.
12 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
For evils that cannot be numbered have compassed me round. My transgressions have followed me up – I can bear it no more. They are more than the hairs of my head, and my heart has forsaken me.
13 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
O Lord, be pleased to deliver me, haste to my help, O Lord.
14 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
May those who are seeking my life be ashamed and confounded together; may those who delight in my hurt be defeated and brought to dishonor.
15 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
May those who hurrah over me be dumbfounded because of their shame.
16 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
But may all who seek after you rejoice and be glad in you. May all those eager for your aid, say, “Great is the Lord” evermore.
17 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
I am weak and needy, yet the Lord cares for me. You are my help and deliverer; don’t delay, my God.
