Salmenes 40

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

For the choirmaster. A Psalm of David. I waited patiently for the LORD; He inclined to me and heard my cry.

2 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.

He lifted me up from the pit of despair, out of the miry clay; He set my feet upon a rock, and made my footsteps firm.

3 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

He put a new song in my mouth, a hymn of praise to our God. Many will see and fear and put their trust in the LORD.

4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.

Blessed is the man who has made the LORD his trust, who has not turned to the proud, nor to those who lapse into falsehood.

5 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

Many, O LORD my God, are the wonders You have done, and the plans You have for us— none can compare to You— if I proclaim and declare them, they are more than I can count.

6 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Sacrifice and offering You did not desire, but my ears You have opened. Burnt offerings and sin offerings You did not require.

7 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;

Then I said, “Here I am, I have come— it is written about me in the scroll:

8 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

I delight to do Your will, O my God; Your law is within my heart.”

9 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.

I proclaim righteousness in the great assembly; behold, I do not seal my lips, as You, O LORD, do know.

10 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

I have not covered up Your righteousness in my heart; I have declared Your faithfulness and salvation; I have not concealed Your loving devotion and faithfulness from the great assembly.

11 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

O LORD, do not withhold Your mercy from me; Your loving devotion and faithfulness will always guard me.

12 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.

For evils without number surround me; my sins have overtaken me, so that I cannot see. They are more than the hairs of my head, and my heart has failed within me.

13 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

Be pleased, O LORD, to deliver me; hurry, O LORD, to help me.

14 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

May those who seek my life be ashamed and confounded; may those who wish me harm be repelled and humiliated.

15 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.

May those who say to me, “Aha, aha!” be appalled at their own shame.

16 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!

May all who seek You rejoice and be glad in You; may those who love Your salvation always say, “The LORD be magnified!”

17 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!

But I am poor and needy; may the Lord think of me. You are my helper and deliverer; O my God, do not delay.