< Salmenes 38 >
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
Salmo de Davi, para lembrança: SENHOR, não me repreendas em tua ira, e não me castigues em teu furor.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Porque tuas flechas me atingiram, e tua mão pesou sobre mim.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Na minha carne nada [há que esteja] saudável, por causa de tua ira; não há paz em meus ossos por causa do meu pecado.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Porque minhas maldades ultrapassam minha cabeça; elas [são] como carga pesada demais para mim.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Minhas feridas fedem, e estão apodrecidas, por eu ter sido tão tolo.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Eu estou perturbado e abatido; ando o dia todo em sofrimento.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Porque meus lombos ardem muito, e nada há que esteja saudável em minha carne.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Estou enfraquecido e despedaçado; eu gemo pelo sofrimento do meu coração.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
SENHOR, todo o meu sofrimento está diante de ti, e meu gemido não te é oculto.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Meu coração dá palpitações, e minha força me deixou; e a luz dos meus olhos já não [está] comigo.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Meus amigos e companheiros observam de longe minha calamidade; e os meus vizinhos ficam afastados.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Os que procuram [matar] a minha alma [me] armam laços; e os que procuram o meu mal falam insultos e todo o dia planejam maldades.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Mas eu [estou] como o surdo, não ouço; e como o mudo, [que] não abre sua boca.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
E eu estou como um homem que não ouve, e cuja boca não [pode responder] com repreensões.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Por isso, SENHOR, eu espero em ti; Senhor, meu Deus, tu me ouvirás.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Porque eu dizia: Não se alegrem de mim! Quando meu pé vacilou, eles se engrandeceram contra mim.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Porque eu estou prestes a ficar como manco, e minha dor está continuamente perante mim.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Por isso eu [te] conto minha maldade; estou aflito por causa do meu pecado.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Porém meus inimigos [estão] vivos, [e] se fortalecem; e os que me odeiam por maldade se multiplicam;
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Assim como os que retribuem o bem com o mal, eles se opõem a mim, porque eu sigo o bem.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Não me desampares, SENHOR, meu Deus, não fiques longe de mim.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Apressa-te ao meu socorro, SENHOR, salvação minha.