Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Senhor, não me reprehendas na tua ira, nem me castigues em teu furor.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Porque as tuas frechas se cravaram em mim, e a tua mão sobre mim desceu.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Não ha coisa sã na minha carne, por causa da tua colera; nem ha paz em meus ossos, por causa do meu peccado.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Pois já as minhas iniquidades sobrepassam a minha cabeça: como carga pesada são de mais para as minhas forças.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
As minhas chagas cheiram mal e estão corruptas, por causa da minha loucura.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Estou encurvado, estou muito abatido, ando lamentando todo o dia.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Porque as minhas ilhargas estão cheias de ardor, e não ha coisa sã na minha carne.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Estou fraco e mui quebrantado; tenho rugido pela inquietação do meu coração.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Senhor, diante de ti está todo o meu desejo, e o meu gemido não te é occulto.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
O meu coração dá voltas, a minha força me falta; emquanto á luz dos meus olhos, ella me deixou.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Os meus amigos e os meus propinquos estão ao longe da minha chaga; e os meus parentes se pôem em distancia.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Tambem os que buscam a minha vida me armam laços, e os que procuram o meu mal fallam coisas que damnificam, e imaginam astucias todo o dia.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Mas eu, como surdo, não ouvia, e era como mudo que não abre a bocca.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Assim eu sou como homem que não ouve, e em cuja bocca não ha reprovação.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Porque em ti, Senhor, espero; tu, Senhor meu Deus, me ouvirás.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Porque dizia eu: Ouve-me, para que se não alegrem de mim: quando escorrega o meu pé, elles se engrandecem contra mim.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Porque estou prestes a coxear; a minha dôr está constantemente perante mim.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Porque eu declararei a minha iniquidade; affligir-me-hei por causa do meu peccado.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Mas os meus inimigos estão vivos e são fortes, e os que sem causa me odeiam se engrandecem.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Os que dão mal pelo bem são meus adversarios, porquanto eu sigo o que é bom.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Não me desampares, Senhor, meu Deus, não te alongues de mim.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Apressa-te em meu auxilio, Senhor, minha salvação.
