Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
(다윗의 기념케 하는 시) 여호와여, 주의 노로 나를 책하지 마시고 분노로 나를 징계치 마소서
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
주의 살이 나를 찌르고 주의 손이 나를 심히 누르시나이다
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
주의 진노로 인하여 내 살에 성한 곳이 없사오며 나의 죄로 인하여 내 뼈에 평안함이 없나이다
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
내 죄악이 내 머리에 넘쳐서 무거운 짐 같으니 감당할 수 없나이다
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
내 상처가 썩어 악취가 나오니 나의 우매한 연고로소이다
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
내가 아프고 심히 구부러졌으며 종일토록 슬픈 중에 다니나이다
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
내 허리에 열기가 가득하고 내 살에 성한 곳이 없나이다
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
내가 피곤하고 심히 상하였으매 마음이 불안하여 신음하나이다
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
주여 나의 모든 소원이 주의 앞에 있사오며 나의 탄식이 주의 앞에 감추이지 아니하나이다
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
내 심장이 뛰고 내 기력이 쇠하여 내 눈의 빛도 나를 떠났나이다
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
나의 사랑하는 자와 나의 친구들이 나의 상처를 멀리하고 나의 친척들도 멀리 섰나이다
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
내 생명을 찾는 자가 올무를 놓고 나를 해하려는 자가 괴악한 일을 말하여 종일토록 궤계를 도모하오나
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
나는 귀먹은 자 같이 듣지 아니하고 벙어리 같이 입을 열지 아니하오니
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
나는 듣지 못하는 자 같아서 입에는 변박함이 없나이다
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
여호와여, 내가 주를 바랐사오니 내 주 하나님이 내게 응락하시리이다
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
내가 말하기를 두렵건대 저희가 내게 대하여 기뻐하며 내가 실족할 때에 나를 향하여 망자존대할까 하였나이다
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
내가 넘어지게 되었고 나의 근심이 항상 내 앞에 있사오니 내 죄악을 고하고 내 죄를 슬퍼함이니이다
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
내 원수가 활발하며 강하고 무리하게 나를 미워하는 자가 무수하오며
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
또 악으로 선을 갚는 자들이 내가 선을 좇는 연고로 나를 대적하나이다
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
여호와여, 나를 버리지 마소서 나의 하나님이여, 나를 멀리하지 마소서
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
