Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
Thaburi ya Daudi Wee Jehova, ndũkandũithie ũrĩ na marakara, kana ũũherithie ũrĩ na mangʼũrĩ.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Nĩgũkorwo mĩguĩ yaku nĩĩtheceete, na guoko gwaku nĩ kũũhũrĩte mũno.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Ndirĩ na ũgima wa mwĩrĩ tondũ wa mangʼũrĩ maku; mahĩndĩ makwa nĩmarũaru nĩ ũndũ wa mehia makwa.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Mahĩtia makwa nĩmanditũhĩire mũno o ta mũrigo mũritũ itangĩhota gũkuua.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Ironda ciakwa nĩitogotete na ikanunga nĩ tondũ wa ũrimũ wakwa wa mehia.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Thiiaga ndĩĩhacĩte, ngakungĩrĩra mũno, mũthenya wothe ndindaga ngĩcakaya.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Mũgongo wakwa ũiyũrĩtwo nĩ ruo ta rwa mwaki; ndirĩ na ũgima wa mwĩrĩ.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Ndĩ mũmocu na ngathuthĩka biũ; ndĩracaaya nĩ ruo rwa ngoro.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Wee Mwathani, wendi wakwa wothe ũrĩ o mbere yaku; gũcaaya gwakwa ti kũhitharu harĩwe.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Ngoro yakwa nĩĩratuuma mũno, naguo hinya wakwa nĩgũthira ũrathira; o na ũtheri nĩumĩte maitho-inĩ makwa.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Arata na athiritũ akwa matiendaga kũnguhĩrĩria nĩ ũndũ wa ironda ciakwa; o na andũ a itũũra rĩakwa manjikaraga haraihu.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Andũ arĩa mendaga kũnjũraga nĩ mĩtego mandegagĩra, arĩa mendaga kũnjĩka ũũru maaragia ũrĩa mangĩnyũnũha; mũthenya wothe mathugundaga o maheeni.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Niĩ haana ta mũndũ gĩtaigua, ũrĩa ũtaiguaga, ngahaana ta mũndũ ũtaaragia, ũrĩa ũtangĩtumũra kanua gake;
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
nduĩkĩte ta mũndũ ũtaiguaga, ũrĩa kanua gake gatarĩ ũndũ kangĩhota gũcookia.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Wee Jehova, Wee nĩwe njetagĩrĩra; Wee Mwathani Ngai wakwa, Wee nĩwe ũkũnjookeria ũhoro.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Nĩgũkorwo ndoigire atĩrĩ, “Ndũkanareke thũ ciakwa ingenerere, o na kana ciĩtũũgĩrie igũrũ rĩakwa rĩrĩa kũgũrũ gwakwa gwatenderũka.”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Nĩgũkorwo ngirie kũgũa, na njikaraga ndĩ na ruo hĩndĩ ciothe.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Nĩngumbũra waganu wakwa; nĩthĩĩnĩtio nĩ mehia makwa.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Thũ ciakwa iria irĩ kĩyo nĩcio nyingĩ; arĩa maathũire hatarĩ gĩtũmi nĩ aingĩ.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Andũ arĩa mandĩhaga wega wakwa na ũũru manjambagia rĩrĩa niĩ ngũthingata ũndũ ũrĩa mwega.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Wee Jehova, ndũkandiganĩrie; Wee Ngai wakwa, ndũgaikare haraihu na niĩ.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Ũka narua ũndeithie, Wee Mwathani, Mũhonokia wakwa.
