< Salmenes 38 >
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
Psaume de David, pour se souvenir du Sabbat. Seigneur, ne me réprimande pas dans ta fureur; ne me châtie pas dans ta colère.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Car tes flèches m'ont transpercé, et tu as appesanti sur moi ta main.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
En ma chair il n'est plus rien de sain en face de ta colère; il n'est point de paix pour mes os en face de mes péchés.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Car mes iniquités se sont accumulées plus haut que ma tête; elles me pèsent comme un lourd fardeau.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Mes meurtrissures sont infectes et gangrenées à cause de ma folie.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Je suis devenu misérable, entièrement courbé; j'ai marché tout le jour, plein de tristesse.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Mes flancs ont été remplis de moqueries, et il n'est rien de sain dans ma chair.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
J'ai été affligé et j'ai été humilié à l'excès; je rugissais à cause des gémissements de mon cœur.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Tout mon désir est devant toi; mon gémissement ne t'est point caché.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Mon cœur est troublé, ma force a défailli, et la lumière de mes yeux n'est point avec moi.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Mes amis et mes proches se sont avancés et arrêtés contre moi, et ceux qui m'approchaient de plus près se sont tenus au loin;
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Tandis que j'étais pressé avec violence par ceux qui cherchaient à m'ôter la vie, et que ceux qui pensaient à mal contre moi disaient des paroles menteuses, et tout le long du jour inventaient des tromperies.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Mais moi je ne les entendais non plus qu'un sourd, et comme un muet je n'ouvrais pas la bouche.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
J'étais devenu semblable à un homme qui n'entend rien, et n'a rien à répliquer en sa bouche.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Car, ô Seigneur, j'espérais en toi, et tu m'exauceras, Seigneur mon Dieu!
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Et j'ai dit: Que je ne sois point pour mes ennemis un sujet de joie, ceux qui parlaient orgueilleusement contre moi quand mes pieds étaient chancelants.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Car je suis prêt à être flagellé, et ma douleur m'est toujours présente.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Et je déclarerai mon iniquité; et je serai dans la douleur au sujet de mon péché.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Cependant mes ennemis sont vivants, et ils se sont fortifiés contre moi, et le nombre de ceux qui me haïssent injustement s'est multiplié.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Ceux qui rendent le mal pour le bien m'ont calomnié, parce que je recherchais la justice.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Ne m'abandonne pas, Seigneur mon Dieu, ne te détourne point de moi.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Approche-toi pour me secourir, ô Dieu de mon salut!