Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Melody of David. To bring to Remembrance. O Yahweh, do not, in thine anger, correct me, nor, in thy wrath, chastise me;
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For, thine arrows, have sunk down into me, and thy hand, presseth heavily upon me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no soundness in my flesh, By reason of thine indignation, There is no peace in my bones, By reason of my sin;
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For, mine iniquities, have passed over my head, Like a heavy burden, they are too heavy for me:
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My wounds are of bad odour—they have festered, by reason of my folly:
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I am bent, I am bowed down very low. All the day, have I gloomily walked;
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For, my loins, are filled with inflammation, and there is no soundness in my flesh:
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am benumbed and crushed exceedingly, —I have cried aloud because of the groaning of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
O My Lord! before thee, is all my longing, and, my sighing, from thee, hath not been hid:
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart, fluttereth, my strength hath forsaken me, and, as for the light of mine eyes, even they, are not with me:
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My lovers, and my friends, from before my stroke, stand aloof, —and, my near ones, far away, do stand:
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Yea they who are seeking my life, have laid snares, and they who are asking my harm, have threatened engulfing ruin, And, deceitful things—all day long, do they mutter.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But, I, as one deaf, will not hear, —and as one dumb, who will not open his mouth:
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Thus have I become as a man who cannot hear, in whose mouth are no arguments:
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Because, for thee, O Yahweh, have I waited, Thou, wilt answer, O Adonay, my God!
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, Lest they rejoice over me! When my feet were tottering, against me, have they magnified themselves:
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For, I, to halt, am ready, and, my pain, is before me continually;
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For, mine iniquity, will I declare, I shall be anxious because of my sin;
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
And, my foes, are alive—have become strong, —and multiplied are they who hate me for false cause:
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Even they who are repaying evil for good, accuse me because I pursue the good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Do not forsake me, O Yahweh, My God! be not far from me:
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Make haste to help me, My Lord, my deliverance!
