Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Psalm of David. A lament. Reprove me not, Lord, in your anger, and chasten me not in your wrath;
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
for your arrows have sunk into me, and your hand lies heavy upon me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
In my flesh is no soundness because of your anger, no health in my bones, because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For that my guilt is gone over my head: it weighs like a burden too heavy for me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My wounds stink and fester, for my foolishness I am tormented.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Bent and bowed am I utterly, all the day going in mourning.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
My loins are filled with burning, and in my flesh is no soundness.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am utterly crushed and numb; I cry louder than lion roars.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Lord, you know all that I long for, my groans are not hidden from you.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart is throbbing, my strength has failed me. The light of my eyes – even it is gone from me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My dear ones and friends keep aloof, and my neighbours stand afar off.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
They who aim at my life lay their snares, they who seek my hurt speak of ruin, nursing treachery all the day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I turn a deaf ear and hear not; like the dumb I open not my mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
I am like one without hearing, with no arguments in my mouth.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For my hope, O Lord, is in you. You will answer, O Lord my God,
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
when I utter the hope that those who made scorn of my tottering feet may not rejoice over me.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready to fall, my pain forsakes me never.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
I acknowledge my guilt, I am anxious because of my sin:
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
My wanton assailants are strong, those who wrongfully hate me are many,
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
who render me evil for good, and oppose me, because I make good my goal.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Do not forsake me, O Lord; my God, be not far from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Hasten to help me, O Lord my saviour.
