Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
“A psalm of David. To bring to remembrance.” O LORD! rebuke me not in thy wrath, Nor chasten me in thy hot displeasure!
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For thine arrows have deeply pierced me, And thy hand hath been heavy upon me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no soundness in my flesh, because of thine anger; Nor rest in my bones, because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my iniquities have gone over my head; Like a heavy burden, they are more than I can bear.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My wounds putrefy and are loathsome on account of my folly.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I am bent; I am bowed down greatly; I go mourning all the day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my loins are full of burning heat, And there is no soundness in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am weakened and bruised exceedingly; I roar by reason of the disquietude of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
O Lord! thou knowest all my desire, And my groaning is not hidden from thee!
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart panteth; my strength faileth me; The very light of my eyes is gone from me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My friends and acquaintance keep aloof from my woe, And my kinsmen stand afar off:
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
While they who seek my life lay snares for me; They who seek my hurt threaten destruction, And meditate deceit all the day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I, like a deaf man, hear not; And, like a dumb man, open not my mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
I am like one who heareth nothing, And in whose mouth is no reply.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For in thee, O LORD! do I put my trust; Thou wilt hear, O Lord, my God!
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I have prayed, “Let them not rejoice over me; Let them not exult at the slipping of my feet!”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready to fall, And my pain doth never leave me;
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I confess my iniquity, And am troubled on account of my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But my enemies flourish and are strong; They who hate me without cause are multiplied.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
They who repay good with evil are my enemies, Because I follow that which is good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Forsake me not, O LORD! O my God! be not far from me!
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Make hast to mine aid, O Lord, my salvation!
