Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A PSALM OF DAVID. “TO CAUSE TO REMEMBER.” YHWH, do not reprove me in Your wrath, Nor discipline me in Your fury.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For Your arrows have come down on me, And You let down Your hand on me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Soundness is not in my flesh, Because of Your indignation, Peace is not in my bones, Because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my iniquities have passed over my head, As a heavy burden—too heavy for me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Stunk—my wounds have become corrupt, Because of my folly.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I have been bent down, I have been bowed down—to excess, I have gone mourning all the day.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my flanks have been full of drought, And soundness is not in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I have been feeble and struck—to excess, I have roared from disquietude of heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Lord, all my desire [is] before You, And my sighing has not been hid from You.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart [is] panting, my power has forsaken me, And the light of my eyes, Even they are not with me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My lovers and my friends stand aloof from before my plague. And my neighbors have stood far off.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
And those seeking my soul lay a snare, And those seeking my evil Have spoken mischievous things, And they meditate [on] deceits all the day.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
And I, as deaf, do not hear. And as a mute one who does not open his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Indeed, I am as a man who does not hear, And in his mouth are no reproofs.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Because for You, O YHWH, I have waited, You answer, O Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
When I said, “Lest they rejoice over me, In the slipping of my foot they magnified themselves against me.”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready to halt, And my pain [is] continually before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I declare my iniquity, I am sorry for my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
And my enemies [are] lively, They have been strong, and those hating me without cause, Have been multiplied.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
And those paying evil for good accuse me, Because of my pursuing good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Do not forsake me, O YHWH, My God, do not be far from me,
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Hurry to help me, O Lord, my salvation!
