Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
“A psalm of David, to bring to remembrance.” O Lord, correct me not in thy wrath, nor chastise me in thy fury.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For thy arrows have penetrated into me, and thy hand presseth down upon me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no soundness in my flesh because of thy indignation: there is no peace in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my iniquities are passed over my head, as a heavy burden are they too heavy for me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Foul, corrupt are my bruises because of my folly.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I am bent double; I am bowed down to the utmost; all the day long I go about full of grief.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my loins are filled with a burning disease, and there is no soundness in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am made faint and crushed to the utmost; I cry aloud because of the groaning of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Lord, before thee is all my longing; and my sighing is from thee not hidden.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart is restless, my strength hath left me; and the light of my eyes—that also is no more with me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My lovers and my friends stand aloof from my plague; and my kinsmen stand afar off.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
They also that seek after my life lay snares; and they that wish for my mishap speak wicked falsehoods; and deceits do they devise all the day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I, as a deaf man, hear not; and I am as a dumb man that cannot open his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Thus am I as a man that heareth not, and in whose mouth are no words of defence.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For in thee, O Lord, do I hope: thou wilt answer, O Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, Perhaps they might rejoice over me: when my foot slippeth, they might magnify themselves over me.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am prepared for [my] downfall, and my pain is continually before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I will tell of my iniquity; I will be grieved because of my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But my enemies are strong in life; and numerous are those that hate me wrongfully;
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
They also that repay [me] evil in lieu of good; they hate me bitterly because I pursue what is good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Forsake me not, O Lord: O my God, be not far from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Make haste to help me, O Lord, my salvation.
