Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Psalm of David, in commemoration of the Sabbath. O Lord, do not rebuke me in your fury, nor chastise me in your wrath.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For your arrows have been driven into me, and your hand has been confirmed over me.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no health in my flesh before the face of your wrath. There is no peace for my bones before the face of my sins.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For my iniquities have walked over my head, and they have been like a heavy burden weighing upon me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My sores have putrefied and been corrupted before the face of my foolishness.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I have become miserable, and I have been bent down, even to the end. I have walked with contrition all day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my loins have been filled with illusions, and there is no health in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I have been afflicted and greatly humbled. I bellowed from the groaning of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
O Lord, all my desire is before you, and my groaning before you has not been hidden.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart has been disturbed. My strength has abandoned me, and the light of my eyes has abandoned me, and it is not with me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My friends and my neighbors have drawn near and stood against me. And those who were next to me stood far apart. And those who sought my soul used violence.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
And those who sought evil accusations against me were speaking emptiness. And they practiced deceitfulness all day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But, like someone deaf, I did not hear. And I was like someone mute, not opening his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
And I became like a man who does not hear, and who has no reproofs in his mouth.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For in you, Lord, I have hoped. You will listen to me, O Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, “Lest at any time, my enemies might rejoice over me,” and, “While my feet are being shaken, they have spoken great things against me.”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I have been prepared for scourges, and my sorrow is ever before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I will announce my iniquity, and I will think about my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But my enemies live, and they have been stronger than me. And those who have wrongfully hated me have been multiplied.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Those who render evil for good have dragged me down, because I followed goodness.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Do not forsake me, O Lord my God. Do not depart from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Be attentive to my help, O Lord, the God of my salvation.
