Salmenes 38
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
A Psalm of David, to bring to remembrance. O Jehovah, rebuke me not in thy wrath; Neither chasten me in thy hot displeasure.
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
For thine arrows stick fast in me, And thy hand presseth me sore.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
There is no soundness in my flesh because of thine indignation; Neither is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
For mine iniquities are gone over my head: As a heavy burden they are too heavy for me.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
My wounds are loathsome and corrupt, Because of my foolishness.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
I am pained and bowed down greatly; I go mourning all the day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
For my loins are filled with burning; And there is no soundness in my flesh.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Lord, all my desire is before thee; And my groaning is not hid from thee.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
My lovers and my friends stand aloof from my plague; And my kinsmen stand afar off.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
They also that seek after my life lay snares [for me]; And they that seek my hurt speak mischievous things, And meditate deceits all the day long.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Yea, I am as a man that heareth not, And in whose mouth are no reproofs.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
For in thee, O Jehovah, do I hope: Thou wilt answer, O Lord my God.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
For I said, Lest they rejoice over me: When my foot slippeth, they magnify themselves against me.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
For I am ready to fall, And my sorrow is continually before me.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
But mine enemies are lively, [and] are strong; And they that hate me wrongfully are multiplied.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
They also that render evil for good Are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
Forsake me not, O Jehovah: O my God, be not far from me.
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Make haste to help me, O Lord, my salvation.
