< Salmenes 38 >
1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
O Yahweh Pakai lung phatmo nan neilethuh hih in, nalunghan jeh in jong neijep hih in!
2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
Nathal changho kasunga akikam dentan, nakhuttum in neivo lhutan ahi.
3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
Neilunghan khum jeh in katahsa pumpi hi anan, kachonset naho jeh in katahsa achip soh tai.
4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
Kathepmo nan eilon khum in, agihdan poh jouhoi ahitapoi.
5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
Ngolhoi tah a kana chonset jehin, kamaha anasetan auidoh leotai.
6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
Kathoh gimna hin ei kong konsah tai, lung gim tah in nilhum kei in kavah len ahi.
7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
Khosih pi kasunga meikong bangin a allin, eidammo sahtai.
8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
Keima kalhasam in kapum in kagoi lhatai. Kalungthim natna a kon in kapeng pengin ahi.
9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
Yahweh Pakai nangin ipi kangai chat ham nahei, nangin ka khoisatna jouse najai.
10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
Kahaina hu alhasam tan katha beitai, chule kamit in jong kho amu tapoi.
11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
Kangailut chengle kagol kapaiten kahivei hi akichaovin eidalha taove. Ka insung mite jengjong achomin aumtaovin ahi.
12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
Hiche jeng a jong chun kagalmi ten kathi nading thang akam nalai uve. Kaman thahna ding toh gon anei un, nilhum keijin kathi nading agong taovin ahi.
13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
Hinlah ken eikigih naho jouse chu kakijah mosah in, chuleh amasang uvah apaomo bangin thipbeh in kaumtai.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
Imacha jahlouding kanom in chuleh donbutna jong donbutlou ding kanom e.
15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
Ajeh chu O Yahweh Pakai nangma ngah jinga um a kahi. Nangin kataona neidonbut tei ding ahi O Yahweh Pakai Elohim ka Pathen.
16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
Keima katao in, “kadougalte noise tah in eivetsah dan, kalhuhna a jong kitaisah dan.”
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
Keima tanglouva kathohgim na-ah akichaipai ding kahitai.
18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
Hinlah kachonset naho kaphong-doh in, ka nachonna ho chu kakisih behseh jenge.
19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
Keiman dougal khohtah tah ho kanei e; amahon ajeh beihel in eidou ui.
20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
Amahon thilpha kabol chu thilsen eilethuh un, chuleh thilpha kachepi jing jeh in eidouvun ahi.
21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
O Yahweh Pakai neidalhahih in Elohim ka Pathen kei a kon in um gamla hih behin,
22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
O Yahweh Pakai eihuh hingpa hungloi in lang nei kithopin.